44.000 små beholdere bestående av en saltblanding reduserer energikostnadene, optimaliserer driften og øker effekten av kjøleanlegget ved T3 Flesland.
Gjennom saltløsninger plassert i 44.000 beholdere, har kjøleanlegget ved Bergens lufthavn Flesland blitt et foregangsanlegg. Metoden er banebrytende for fremtidige kjøleanlegg.
Maskiner ødelegges av lav driftstid
Kjølemaskiner er tradisjonelt sett dimensjonert for å dekke det maksimale kjølebehovet til en bygning. Klimakjølebehovet i bygg varier svært mye avhengig av utetemperatur, solinnstråling og internbelastning. Men det maksimale behovet, altså når behovet for kjøling er størst, varer gjerne bare 2-3 timer på dagen, og opptrer i tillegg svært sjeldent.
I et norsk eller i øvrig kjølig klima med lavt behov for kjøling vil dette innebære at kjølemaskinen står i ro over lengre perioder. Følgen av dette kan for eksempel være uttørking av pakninger, med påfølgende lekkasje av miljøskadelig kuldemedium. Som konsekvens jobber ofte montører av kuldeanlegg døgnkontinuerlig i varme perioder, fordi det da er avdekket så store feil og mangler ved maskinene som sjelden er i drift.
Kjølelagring i plastceller
Da T3-terminalen skulle bygges, bestemte sivilingeniør Rune Teigland seg for å gå bort fra den tradisjonelle tankegangen om at kjøleanlegg dimensjoneres etter det maksimale kjølebehovet. I stedet blir kun halvparten av kjøleeffektbehovet dekket i kjølemaskinene, mens resten dekkes av energilagringstanker/ akkumulatortanker. Den beste metoden for å lagre energi var ved faseforandring.
Faseforandring er prosessen som finner sted når et fast stoff blir til væske og motsatt. Man benytter en saltblanding med modifisert fryse og smeltepunkt inne i beholderne, og dermed vil beholderne fungere som kjøleelementer og kjøle ned vannet som strømmer rundt beholderne.
Benytter naturlig saltblanding
Ulike saltløsninger har ulik smelte- og frysetemperatur. På T3-anlegget er fryse-/ smeltepunktet til saltblandingen satt til ca. + 13°C. Når det da sendes isvann med lavere temperatur enn + 13°C gjennom tankene vil saltblandingen fryse (eksoterm prosess), og energi lagres i beholderne. Når det sendes returvann gjennom tankene med temperatur høyere enn + 13°C vil saltblandingen smelte og kjøle ned vannet som strømmer rundt beholderne. Dette krever varme (endoterm prosess). Saltblandingen i seg selv er naturlig, og krever ikke lagring som spesialavfall ved deponering. Det kan genereres og regenereres uten at det taper seg over tid.
Teigland sammenligner metoden med gode gamle kjølebager.
Det blir som en gigantisk eller fire gigantiske kjølebager det hele. Slik de var før i tiden når vi måtte legge fryste kjøleelementer (ladet med energi) inn i kjølebagen for å holde innholdet kaldt. Nå har vi 44.000 kjøleelementer som kjøler vannet som strømmer rundt, sier Teigland.
God effekt i varme land
Metoden optimaliserer kjøleanlegget til nordiske klimaforhold, men Rune Teigland understreker at metoden kan brukes over hele verden. På steder med lave nattetemperaturer kan den være spesielt gunstig da vi kan bruke svært billig frikjøling til å lade beholderne med energi om natten.Da kan en også lagre energi om natten når det er kjølig som frigjøres om dagen når det er varmt.
Store økonomiske fordeler
En annen av fordelene med energilagring er at driften av kjølemaskinene kan settes til den tiden av døgnet når strømprisen er billigst, hvilket den ofte er om natten. Sett i et større perspektiv kan energilagring med saltløsninger hjelpe oss til å redusere belastning på strømnettet.
Energilagring ved T3 i tall:
- Består av 4 tanker på ca. 13 x 3 meter
- Hver tank rommer ca. 11.000 plastceller med modifisert saltblanding
- Plastcellene er ca. 50 x 25 x 3cm
- Samlet lagret energimengde er ca. 11.000kWh
Gjennom saltløsninger plassert i 44.000 beholdere, har kjøleanlegget ved Bergens lufthavn Flesland blitt et foregangsanlegg. Metoden er banebrytende for fremtidige kjøleanlegg.
Maskiner ødelegges av lav driftstid
Kjølemaskiner er tradisjonelt sett dimensjonert for å dekke det maksimale kjølebehovet til en bygning. Klimakjølebehovet i bygg varier svært mye avhengig av utetemperatur, solinnstråling og internbelastning. Men det maksimale behovet, altså når behovet for kjøling er størst, varer gjerne bare 2-3 timer på dagen, og opptrer i tillegg svært sjeldent.
I et norsk eller i øvrig kjølig klima med lavt behov for kjøling vil dette innebære at kjølemaskinen står i ro over lengre perioder. Følgen av dette kan for eksempel være uttørking av pakninger, med påfølgende lekkasje av miljøskadelig kuldemedium. Som konsekvens jobber ofte montører av kuldeanlegg døgnkontinuerlig i varme perioder, fordi det da er avdekket så store feil og mangler ved maskinene som sjelden er i drift.
Kjølelagring i plastceller
Da T3-terminalen skulle bygges, bestemte sivilingeniør Rune Teigland seg for å gå bort fra den tradisjonelle tankegangen om at kjøleanlegg dimensjoneres etter det maksimale kjølebehovet. I stedet blir kun halvparten av kjøleeffektbehovet dekket i kjølemaskinene, mens resten dekkes av energilagringstanker/ akkumulatortanker. Den beste metoden for å lagre energi var ved faseforandring.
Faseforandring er prosessen som finner sted når et fast stoff blir til væske og motsatt. Man benytter en saltblanding med modifisert fryse og smeltepunkt inne i beholderne, og dermed vil beholderne fungere som kjøleelementer og kjøle ned vannet som strømmer rundt beholderne.
Benytter naturlig saltblanding
Ulike saltløsninger har ulik smelte- og frysetemperatur. På T3-anlegget er fryse-/ smeltepunktet til saltblandingen satt til ca. + 13°C. Når det da sendes isvann med lavere temperatur enn + 13°C gjennom tankene vil saltblandingen fryse (eksoterm prosess), og energi lagres i beholderne. Når det sendes returvann gjennom tankene med temperatur høyere enn + 13°C vil saltblandingen smelte og kjøle ned vannet som strømmer rundt beholderne. Dette krever varme (endoterm prosess). Saltblandingen i seg selv er naturlig, og krever ikke lagring som spesialavfall ved deponering. Det kan genereres og regenereres uten at det taper seg over tid.
Teigland sammenligner metoden med gode gamle kjølebager.
Det blir som en gigantisk eller fire gigantiske kjølebager det hele. Slik de var før i tiden når vi måtte legge fryste kjøleelementer (ladet med energi) inn i kjølebagen for å holde innholdet kaldt. Nå har vi 44.000 kjøleelementer som kjøler vannet som strømmer rundt, sier Teigland.
God effekt i varme land
Metoden optimaliserer kjøleanlegget til nordiske klimaforhold, men Rune Teigland understreker at metoden kan brukes over hele verden. På steder med lave nattetemperaturer kan den være spesielt gunstig da vi kan bruke svært billig frikjøling til å lade beholderne med energi om natten.Da kan en også lagre energi om natten når det er kjølig som frigjøres om dagen når det er varmt.
Store økonomiske fordeler
En annen av fordelene med energilagring er at driften av kjølemaskinene kan settes til den tiden av døgnet når strømprisen er billigst, hvilket den ofte er om natten. Sett i et større perspektiv kan energilagring med saltløsninger hjelpe oss til å redusere belastning på strømnettet.
Energilagring ved T3 i tall:
- Består av 4 tanker på ca. 13 x 3 meter
- Hver tank rommer ca. 11.000 plastceller med modifisert saltblanding
- Plastcellene er ca. 50 x 25 x 3cm
- Samlet lagret energimengde er ca. 11.000kWh
