Anlegget er et av verdens mest avanserte for biologisk behandling av matavfall, og kan behandle 50 000 tonn matavfall årlig. Omtrent halvparten av dette kommer fra Oslos innbyggere.

Energigjenvinningsetaten er ansvarlig for bygging og drift av anlegget, som er siste trinn i innføringen av et kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo. Innbyggerne kildesorterer matrester og plastemballasje i grønne og blå poser, og de grønne posene fraktes til Nes der matavfallet gjenvinnes til biogass og biogjødsel.

- Vårt nye biogassanlegg er en viktig del av Oslos ambisiøse miljø- og klimasatsing. Biogass er det mest miljøvennlige drivstoffet vi har i dag, og biogassen fra dette anlegget vil produsere drivstoff tilsvarende behovet til 135 busser. Ved å erstatte fossilt drivstoff kutter vi årlige CO2-utslipp med ca. 10 000 tonn, sier byråd for miljø og samferdsel, Ola Elvestuen (V).

- Biogjødsel er et bærekraftig alternativ til kunstgjødsel, blant annet fordi produksjonen ikke gir utslipp av klimagasser. Gjenvinning av matavfall til biogjødsel tar også vare på viktige næringsstoffer i matavfallet, sier Elvestuen.

Fram til midten av januar foregår det testing av prosess- og fabrikkutstyr. Det er nødvendig med en gradvis oppkjøring av bioreaktorene og etter planen er biogassanlegget i full drift etter sommeren 2013.

Energigjenvinningsetaten og Cambi AS fikk Forskningsrådets innovasjonspris i 2012 for byggingen av biogassanlegget. Prisen ble begrunnet med at samarbeidet mellom en offentlig og en privat aktør om teknologisk utvikling har bidratt til å utvikle et helt system, nemlig energigjenvinningssystemet.

Oslo kommune er med dette i ferd med å runde den siste milepælen i kommunens kretsløpsbaserte avfallssystem: Ferdigstillelsen av Romerike Biogassanlegg (RBA) i Nes utenfor Oslo.

Anlegget skal konvertere matavfall til klimanøytral biogass, samt gjenvinne næringsstoffer i matavfallet til miljøvennlig biogjødsel.

RBA har installert teknologi for å omdanne gassen til flytende biogass (LBG), noe som reduserer volumet på gassen med 5/6 og dermed reduserer logistikk- og distribusjonskostnader. EGE har inngått avtale med AGA om salg og distribusjon av biogassen, som skal brukes som drivstoff for byens busser.

Bioresten etter utråtningen inneholder næringsstoffer og organisk materiale som både er et verdifullt gjødselprodukt for landbruket, og et godt råstoff for ulike jordprodukter. Biologisk behandling av matavfall tar vare på viktige næringsstoffer i maten, slik at de kan benyttes som gjødsel i matproduksjon.

En av grunnene til at Oslo kommune valgte å bygge anlegget i Nes kommune, er nærheten til landbruksarealer som kan nyte godt av biogjødsel. I tillegg er det gode muligheter for at Oslo, Nes og Romerikeregionen sammen kan utvikle en høyteknologisk miljøindustri innen miljøvennlig avfallshåndtering.

Veidekke har bygget biogassanlegg på oppdrag for Cambi AS på Nes på Romerike og har hatt totalansvaret for grunn, betong og bygningsmessige arbeider.

Kontrakten omfatter gravearbeid, fundamentering, bunnplater, vegger, søyler, dekker, tak og innredningsarbeider. I tillegg etableres fundament for tankanleggene. Bygningsmassen ligger på et høydedrag med leirmasser. Det er etablert motfylling og masser er utskiftet med glasopor for å hindre utglidning. Vegger i betong er utført som glidestøp, en glidestøp med mange avtrappinger og med høyeste vegg 16 meter. Totalt ble det glidestøpt 5900 m2 vegg med 80 tonn armering og 700 m3 betong.

Veidekkes valg av tekniske løsninger og produksjonsmetoder, samt dedikerte samarbeidspartnere har vært avgjørende for å imøtekomme prosjektets krevende fremdiftsplan, hvor hovedtyngden av arbeidene er utført innenfor en tidsramme på under et år.

Cambi’s biogassanlegg består av mottaksfasiliteter i form av infrastruktur, mottakshall og avfallsbunker. Fra bunkeren føres avfallet videre til prosessanlegget for så å føres videre til vannbehandling og tanker. Det lages fasiliteter for salg av restavfallet (jord). I tilknytning til anlegget lages en administrasjonsdel med kontorfasiliteter.

Illustrasjon: Veidekke