- Det er tilgang på boliger i pressområder, tilgang på kapital og ikke minst samsvar mellom tilgjengelige boligtyper og befolkningssammensetning som får boligprisene til å skyte i været her i landet, sier fagrådgiver for energieffektivisering i Bellona, Guro Nereng.

Her presenterer hun Bellonas syn, på bakgrunn av kronikken som sto på trykk i Dagens Næringsliv 9. mars i år:

Ber for sin syke mor

Konservative krefter i byggebransjen forsøker å stanse krav som vil tvinge dem til å lage bedre boliger til forbrukerne.

I DN 1. mars går Selvaag Bolig ut mot videre innstramminger i myndighetenes energikrav til nybygg. Sammen med enkelte andre aktører i byggebransjen ønsker de tydeligvis å få oss, og kanskje særlig myndighetene, til å tro at disse kravene er en driver i boligprisutviklingen.

Faktum er at de varslede innstrammingene kan sikre forbrukere bedre boliger som er billigere i drift. Utspillet er symptomatisk for en konservativ byggebransje. Den defensive ryggmargsrefleksen blir da å angripe de nye kravene, i stedet for å se på hva som skal til for å omstille seg for å møte dem.

Mange drivere påvirker boligprisen. Byggekostnaden er selvfølgelig ikke uten betydning, men tilgang på boliger i pressområder, tilgang på kapital og ikke minst samsvar mellom tilgjengelige boligtyper og befolkningssammensetning er vel så viktige faktorer.

Utbyggere tar utgangpunkt i nivået på bruktboligmarkedet når prisen settes på nye boliger. Vi har til gode å se en utbygger som selger leilighetene lavere enn markedspris fordi de har greid å redusere byggekostnadene. Å hevde at man hindrer prisvekst ved å jekke ned eller bremse energikravene, er derfor en altfor enkel analyse. Ønsker myndighetene å stagge veksten i boligprisene, må politikerne ta tak i de faktiske driverne av markedsprisen.

Boligkjøpere begynner å bli oppmerksomme på sammenhengen mellom gode energiløsninger og økonomiske gevinster, og er villige til å investere mer for å få lavere energiregninger.

Dersom bankenes lånebetingelser tar hensyn til større betalingsevne på grunn av lave energiregninger, kan enda flere boligkjøpere aktivt etterspørre energieffektive boliger.

Det er mange grunner til at kravene til bygg bør strammes inn med jevne mellomrom. Energiforbruk står for rundt 60 prosent av våre globale utslipp av klimagasser. I Ser vi bort fra sokkelen, er ca. 35 prosent av energibruken i Norge knyttet til bygg. Av dette er omkring tre femdeler i boliger. Spart fornybar energi spiller en essensiell rolle i klimakampen fordi den kan brukes til ny industri, og erstatte fossil energi gjennom elektrifisering av transportsektoren og av oljeplattformer.

Regelmessig og forutsigbar innstramming av minstekravene til energi, slik også EU vil pålegge oss, vil de fleste i bransjen ta på strak arm: De etterlever allerede disse reglene. Minstekravene trenger vi for å tvinge etternølerne med.

Historien viser oss dessuten at forbedret kvalitet ikke er ensbetydende med økte kostnader. Gjennom 90-tallet økte kvaliteten når det gjelder sikkerhet og driftspålitelighet på biler mye. I samme periode revolusjonerte japanerne produktivitetsutviklingen og dermed også prisene på nye biler. De beste produsentene utviklet seg, andre fikk problemer.

Vi tillater oss derfor å stille spørsmål ved om strengere krav faktisk er kostnadsdrivende på sikt. Innskjerpede krav til materialer og produkter øker byggekostnadene noe i en overgangsfase, men etterhvert vil produktutvikling, industrialisering og standardisering føre til bedre og billigere løsninger. Etter at kravene til bygg ble strammet inn i 2007, har det skjedd en større produktutvikling i leverandørindustrien enn på veldig mange år. Et eksempel er produkt- og prisutvikling av vinduer med god isolerings evne. I dag er det kun 350 kroner i forskjell mellom de beste vinduene og de dårligste som myndighetene tillater.

Nye krav til bransjen er en mulighet for innovasjon i planlegging, prosjektering og bygging. Mens andre bransjer har vært nødt til å omstille seg og gjennom innovasjon utviklet nye måter å gjøre forretning på har byggebransjen ikke tidligere blitt presset til dette. Nye krav tvinger endelig byggebransjen til å tenke helt nytt for å effektivisere samarbeidsprosesser. Dette gjøres kun ved at det blir tettere samarbeid mellom oppdragsgivere, rådgivere og entreprenører.

Skanska har erfart at strengere krav til byggets tetthet fordrer bedre kvalitet på gjennomføringen på byggeplass. Det minsker antall byggefeil, som igjen kutter kostnader for utbygger og boligeier.

Man kan også spørre om hva det hjelper å si at kravene bør utsettes. Er det lettere å gjøre noe om tre år? Utsetter vi å heve standarden på bygg og øke kundens forventninger, vil vi miste trykket på utvikling av bedre produkter. De som tar klimaproblemene på alvor, betrakter energikrav som en løsbar utfordring.

Steinalderen tok ikke slutt fordi vi gikk tom for stein.

Kilde: bellona.no