Nylig lanserte Enova et nytt støtteprogram som gir støtte til energieffektive nybygg. Det nye støtteprogrammet tilbyr investeringsstøtte eksempelvis til nybygg med høye ambisjoner for klimaskjerm, for energieffektive tekniske anlegg, og for energiforsynings-løsninger som bidrar til at en størst mulig andel av varmebehovet dekkes av fornybar energi.

- Programmets intensjon er i tillegg at støtten skal bidra til kostnadsreduksjoner og markedsspredning av ambisiøse energiløsninger, sier energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enovas svartjeneste Enova Svarer.

Ambisjonsnivået
For å sikre et minimum ambisjonsnivå i støtteberettigede prosjekter, er det satt minstekrav til bygningenes klimaskjerm, tekniske anlegg, varmedistribusjon og energiforsyning.

- Programmet skal være teknologinøytralt. For at prosjekter skal være støtteberettiget, må de videre ha høy energiambisjon utover gjeldende forskriftskrav, og samtidig kunne vise til spredningseffekt, utdyper Stokvik. 

Minstekrav til klimaskjerm skal generelt tilsvare krav satt til lavenerginivå i standardene NS 3700 for boliger og 3701 for yrkesbygg. For kontorbygg stilles det krav til at varmetapstallet minst skal tilfredsstille passivhusnivå i standard. Minstekrav til tekniske anlegg skal generelt minst tilsvare krav til lavenerginivå i hhv. NS 3700 og NS 3701.

Effektiv distribusjon
Kravene til byggets energiforsyning omfatter både krav til andel fornybar energileveranse og til at distribusjon av energi til oppvarming skal være effektiv med lave systemtap.

Andelen fornybar energi av byggets beregnede netto varmebehov skal være minst 60 prosent for bygg opp til 500 kvadratmeter oppvarmet bruksareal, og 65 prosent for bygg med over 500 kvadratmeter oppvarmet bruksareal.

Minstekravet til distribusjonsvirkningsgrad for romoppvarming er satt til 92 prosent for småhus og 96 prosent for yrkesbygg og boligblokker. Minstekrav til romvirkningsgrad er uavhengig av bygningskategori satt til 90 prosent. For å dokumentere virkningsgrader finnes metoder for dette i EN 15316-serien.

- Programmet åpner også for støtte til prosjekter der det planlegges overskuddsproduksjon av fornybar energi. For å motta støtte for overskuddsproduksjon kreves det at det er inngått avtale om avsetning til nærliggende bygg, anlegg eller lagringsløsninger, forteller Stokvik.

SD-anlegg i yrkesbygg
Yrkesbygg skal ha installert SD-anlegg og tilpasset EOS system. Det skal etableres mulighet for energimåling for både energibærere og energiposter. For boliger kreves det energimåling av energiposter i henhold til et forenklet energipostoppsett.

Målt energi i prosjekter som har mottatt støtte skal rapporteres til Enovas bygningsnettverk i 5 år etter at bygget er ferdig og i drift. Prosjekteier forplikter seg også til å samarbeide med Enova dersom prosjektet blir valgt ut for evaluering, eller at Enova ønsker å hente ut målt energi på annen form eller til annen tid enn for Enovas Bygningsnettverk.

Kvaliteter som premieres
Aktuelle søkere i nybyggprogrammet vil være utbyggere, entreprenører og byggherrer som bygger for seg selv eller for andre. Søkere må være aktører som ønsker å gå foran, som ønsker å investere i innovasjon og som også kan synliggjøre et markedsmessig spredningspotensial.
Søknader og prosjekter vil bli rangert med basis i høyt energiresultat i forhold til omsøkt støtte (kWh/kr), og grad av spredningseffekt for prosjektet.
- Spredningseffekt vil relatere seg til prosjektets demonstrasjonseffekt og muligheter til å få gjennomslag i markedet. Dette innebærer for eksempel grad av gjentagelse innen geografisk avgrensede markeder, bygningskategorier, aktørers mulighet til å gjenbruke kompetanse i andre prosjektet osv. Søker må i søknad til Enova sette mål for spredningseffekten, forklarer Stokvik.
Enova vil prioritere prosjekter med byggestart innen 1 år etter at tilsagn om støtte er gitt. For søknader som omfatter store utbygginger, med flere byggetrinn, skal det søkes om støtte til ett første byggetrinn. For påfølgende byggetrinn må det da sendes inn nye separate søknader.

Opptil 60 prosent av merkostnadene
Innvilget støtte fra Enova gis som investeringsstøtte, og maksimal støtteandel er 60 prosent av godkjente merkostnader for prosjektet.

Programmet gir støtte per kilowattime spart energi, og for produsert fornybar energi ut over krav i byggteknisk forskrift, TEK. Merkostnadene ved å løfte prosjektet fra gjeldene TEK til den nye energiambisjonen,  kan beregnes på aggregert nivå på søknadstidspunkt.

Merkostnader i prosjekter inkluderer blant annet; tiltakets prosjektering og detaljplanlegging, prosjektledelse, innkjøp av utstyr, bygging og installasjon.

Ikke godkjente kostnader inkluderer blant annet; forskning og utvikling, konseptvurdering/utredninger, finanskostnader, innkjøp av eiendom og uforutsette kostnader.

- Utbetaling av støtte skjer etter fremdriften i prosjektet, og kvartalsvis inntil 80 prosent av kostnader i prosjektet er sluttrapportert. Etter at sluttrapport er mottatt og godkjent utbetales resterende 20 prosentene av innvilget støtte, forteller Stokvik. 

Før en kan motta støtte skal søker opprette bruker, og bygget skal registreres i Enovas bygningsnettverk.

Beregninger som må utføres
Gjeldende energikrav i byggteknisk forskrift, TEK, danner referanse for beregning av energiresultat, og verdier som danner underlaget for beregninger av energiresultatet må dokumenteres gjennom energiberegninger.

Samlet energiresultat er summen av differansen mellom beregnet netto energibehov etter tiltak og energiramme i TEK, samt ny fornybar energiproduksjon utover minstekravene i TEK.

- Energiberegninger må vise til at alle minstekrav er tilfredsstilt. Videre må det for støtte til fornybar energiproduksjon utføres beregninger av hvor stor andel av varmebehovet som dekkes av fornybar energi. Dette danner grunnlaget med referanse mot minstekrav for andel fornybar energi i TEK.

Legg inn energipris
Merkostnadene ved å løfte prosjektet fra TEK til den nye energiambisjonen må kalkuleres og kan beregnes på aggregert nivå på søknadstidspunkt.

I tillegg må en som søker legge inn energipris ved eventuelt salg av fornybar energi til nærliggende bygg/anlegg/lagringsløsninger, samt beregne eventuelle endrede FDV kostnader som følge av investeringen i prosjektet.

- På bakgrunn av oppgitte og registrerte data, beregnes internrenten og lønnsomheten av investeringer i prosjektet. Lønnsomhet vurderes opp mot normal avkastning i bransjen, sier Stokvik.

Søker er prosjekteier
For å være søker i nybyggprogrammet må en være prosjekteier og den som står økonomisk ansvarlig for investeringene i prosjektet. Søker skal også dokumentere og rapportere resultater fra prosjektet. Det kan søkes støtte for prosjekter innenfor alle bygningskategorier og det er ikke satt arealbegrensninger.

- Normalt vil søker være byggherre. Næringsdrivende må som søker være registrert i foretaksregisteret. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier i søknadsarbeidet, men kan ikke stå som søker, påpeker energirådgiveren.
Søknadsfrist 15. hver måned
Søknadsfrister er satt til den 15. i hver måned med unntak av juli måned. Forventet behandlingstid for komplette søknader er normalt 6 uker etter søknadsfrist, men det tas generelt et forbehold om at det i noen tilfeller vil måtte beregnes lengre behandlingstid.

- For større byggeprosjekt anbefales det at det tas kontakt med Enova i forkant, og eventuelt avholdes det et møte før en starter arbeidet med å sende inn søknad, sier Stokvik.

Utfyllende informasjon om det nye støtteprogrammet for nybygg kan studeres her;
www.enova.no – «Støtte til energieffektive nybygg»