Hvorfor brukes det fortsatt 150 år gammel teknologi i alt for mange bygg og prosjekter?

Uenigheten oppstår når det gjelder automatiske slokkeanlegg. Da kaster vi oss over 150 år gammel teknologi som nærmest ukritisk installeres. I mange tilfeller tør jeg påstå at det ikke gjøres gode nok forundersøkelser og tilpasninger før sprinkleranlegget bestilles. Men hvorfor ikke?

I et historisk perspektiv har fremveksten av vanntåke som slokkesystem sannsynligvis vært skadelidende av blant annet et mangelfullt regelverk, behovet for fravik i prosjekteringen og ikke minst gamle vaner. Men sånn er det ikke lenger.

Saken fortsetter under bildet:


Vanntåke er som kjent ytelsesbasert, og med det følger nødvendigheten av å bruke leverandører som innehar de riktige godkjenningene. De leverandørene finnes i dag! Regelverket er ikke lenger mangelfullt. NS-EN 14972 finnes nå både på norsk og engelsk.

Gamle vaner er også i endring til nyere teknologi. Dette er veldig positivt, selv om det går tregere enn mange kunne ønske.

Selv i Norge har vi nå fått føle på kroppen de uvanlig høye strømpriser og stedvis nesten tomme vannmagasiner. Likevel installerer vi slokkesystemer som bruker mellom 60-80 % mer vann enn vanntåke, og med større mengder materialbruk. Konsekvensene av å fortsette med gamle vaner handler ikke bare om vann- og materialforbruk, men også skadene på bygg og inventar - og ikke minst miljøet vårt. 

Moderne slokkesystemer er utviklet med tanke på et samfunn i utvikling – på godt og vondt. Selvfølgelig hadde det beste vært om vi ikke trengte å tenke på vannforbruk, strømpriser og miljø, men som alle vet lever vi ikke lenger i et samfunn hvor dette kan overses eller ignoreres. Snarere tvert imot; dette er mer aktuelt nå enn noen gang og viktigere skal det bli.

Vi må ta med i beregningene både vann- og energiforbruk, hvor mye materiell de forskjellige systemer bruker, hva slags materiale som brukes, hvordan det er produsert, hvor det produseres og installasjonskompleksitet og -tid. 

De som i dag ikke vil tilpasse seg dette vil i nær fremtid oppleve at de må. 

Saken fortsetter under bildet:

Nei, innlegget handler om at vi som bransje, i alle ledd i verdikjeden, i mye større grad må gjøre undersøkelser og vurderinger om hvilket slokkesystem som passer best til de forskjellige prosjektene. Vi kan ikke forvente at byggherrer sitter på spisskompetanse om vårt fagområde. Det vi derimot kan forvente er at byggherrer vil reagere når uhellet er ute eller en brannsituasjon oppstår – og det valgte slokkesystemet ikke var egnet. Og som vi har sett så er det flere enn byggherrer som reagerer når mye tyder på at en helhetlig vurdering ikke er gjort. Og det er her jobben vår som bransje kommer inn. Vårt ansvar om å gjøre gode vurderinger til beste for prosjektet og byggherren. Det er også det beste for vår bransje. 

Så vi skal fortsatt bruke sprinkler? Ja, når det passer best. Eller vanntåke når det passer best. Eller gass når det passer best. Eller skum når det passer best. Eller en kombinasjon av systemer - men det viktigste er at det gjøres en helhetlig vurdering.

Først og fremst at det i alt for stor grad, nærmest på automatikk, velges sprinkler i alt for mange prosjekter. Nye moderne bygg fortjener et slokkeanlegg som er tilpasset formålet. På samme måte som man i mye større grad i eksisterende bygningsmasse og verneverdige bygg vurderer f.eks. konsekvenser av vannskader, bør dette alene være en god nok grunn til å tenke seg om flere ganger før sprinkler blir valgt.

Deretter har vi alle øvrige momenter som er nevnt tidligere i artikkelen som absolutt bør inngå i vurderingene. 

Vi er innforstått med at artikkelen skjærer mange i bransjen over samme kam. Vår erfaring er at det er mange aktører som allerede gjør det vi påpeker, heldigvis. Men det må bli enda flere som jobber på denne måten - til beste for de vi jobber for og bransjens rykte og renommé.