Systemair ruller ut EPD-er

Michael Valstad, produksjonsleder på den norske Systemair-fabrikken, har vært sentral i utarbeidelsen av EPD-ene til Geniox. Han forteller at det store antallet konfigurasjoner som Geniox kan leveres i, er en utfordring i EPD-øyemed.

- I ventilasjons-verdenen er det ikke slik at en størrelse passer alle. Ikke alle produkter handles «fra hylla», entydig definerte og ferdig pakketerte. På tross av høy grad av standardisering kan Geniox produseres i tusenvis av ulike varianter.

Saken fortsetter under bildet:

- Vi har valgt å ta frem EPD-er for alle 11 størrelser av Geniox, i det som er den vanligste konfigurasjonen til det norske markedet: Størrelses-optimalisert variant med roterende varmegjenvinner, integrert automatikk, stengespjeld og et ett-rørs vannbåret varmebatteri. Disse EPD-ene vil være representative for svært mange prosjekter vi leverer til. De med mindre avvik fra standard-konfigurasjonen håper vi kan ekstrapolere basert på vekt-differansen. 
For spesielle prosjekter har vi også muligheten til å tilby prosjektspesifikke EPD-er. Livssyklusinventaret og analysene vi har brukt det siste året på å utarbeide, gjør det mulig for oss å ta frem EPD-er for alt som vi produserer her på Dal, presiserer Valstad. 

Systemairs fabrikk på Dal i Eidsvoll er en av 12 Systemair-fabrikker som deltar i et konsernprosjekt for implementering av EPD-er. Prosjektet ledes av Amund Ona Gjul, Group Product Sustainability Manager i Systemair-gruppen. Han er stolt av det arbeidet som legges ned på dette området, men minner samtidig på at det er noen fallgruver som bransjen må være klar over.

Konteksten for EPD-er er livssyklusanalyser av bygg, som innebærer miljø- og klimagassberegning for bygget som helhet. Til dette trenger man oversikt over alle materialene som inngår i byggeriet og informasjon om miljøfotavtrykket til disse materialene. I den sammenhengen blir tekniske fag underlagt samme regime som statiske byggevarer.

- Utfordringen er at vi leverer noe ganske annet, og hvis man bruker EPD-ene feil, risikerer man å ta viktige valg på feil grunnlag. Dette vil være svært uheldig, presiserer Gjul.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

 - Vi skjønner selvsagt godt de underliggende årsakene bak krav om miljødata også for ventilasjonskomponenter. I forbindelse med et moderne ventilasjonsanlegg til et næringsbygg blir det fort noen tonn med materialer som blir levert til byggeplassen. Selvsagt må disse materialene – i hovedsak stål – medregnes. Men det er viktig at bransjen er oppmerksom på denne produktgruppens spesielle egenart, og på fallgruvene som følger med. Ingen er tjent med at det velges feil produkter i prosjektene, spesielt ikke om man er opptatt av reelle miljøbesparelser.

- Flere interessante problemstillinger dukker opp i dette arbeidet, som alle må behandles med omhu. Den største fallgruven vi ser, er den reelle faren for suboptimalisering. Dette gjelder ikke bare for oss produsenter og for vår produktutvikling, men også for prioriteringer og løsningsvalg som tas i byggeprosjektene. Tekniske produkter for klimatisering av bygg er ikke som andre byggevarer, og man havner veldig raskt i en miljømessig spagat der ulike hensyn står opp mot hverandre. Uten en edruelig og helhetlig tilnærming risikerer man å ende opp med miljømessige «gimmiker» uten noen netto-gevinst, påpeker Gjul. 

- Miljøfotavtrykket til statiske byggevarer skjer i stor grad i produksjonsstadiet og varierer lite med bruken. Fottrykket til eksempelvis en sponplate, er relativt lik, enten du bruker den i et bygg i Tromsø eller i Kristiansand, en barnehage som driftes 3000 timer per år eller et næringsbygg som driftes 5000 timer per år. Platens fotavtrykk påvirkes også i liten grad av reisverket og stenderen den er festet til, gitt at det ikke reduserer platens levetid.  For ventilasjonskomponenter er historien en helt annen. Driftsstadiet er avgjørende, og det resulterende miljøfotavtrykket bestemmes i stor grad av bruken av produktet i sammenheng med andre ventilasjonskomponenter - satt sammen til et system.  

Gjul forteller at de med Geniox, som produseres i Norge, har nok noen miljømessige fordeler sammenlignet med en del importerte alternativer. Men å velge ventilasjonskomponenter kun basert på Cradle-to Gate-EPD-er og iboende miljøbelastning er verken forsvarlig eller formålstjenlig, da de kun inneholder en liten del av et mye større og mer komplekst livsløps-bilde. Det avgjørende bruksstadiet – som kan stå for over 90 % av totalbelastningen – varierer stort fra prosjekt til prosjekt og kan derfor ikke medtas i generelle EPD-er. 

- Selv om bruksstadiet og energiaspektet ikke er medtatt i EPD-ene, betyr ikke det at det ikke er viktig. Tvert imot. For å muliggjøre miljømessig optimale produktvalg i prosjektene satser Systemair derfor parallelt på utviklingen av produktvalgsprogrammer og prosjekteringsverktøy, der bruksstadiet og energimessige ytelser kan evalueres nøyaktig, basert på prosjektspesifikke inndata. Sammen med EPD-ene og fagmessige vurderinger av levetid og vedlikehold kan man da velge det mest egnede produktet for sitt prosjekt.  

For å konkretisere utfordringen bransjen må forholde seg til i møte med EPD-er, henter Gjul fram to varianter av selskapets kjente kanalvifter, K-viften. En med såkalt AC-motor (asynkronmotor) og én med EC-motor (permanentmagnetmotor). I praksis ser de helt identiske ut, men vekten er forskjellig.

Saken fortsetter under bildet:


- Sammenlignet med AC-varianten har EC-varianten mer materialer og veier mest. I tillegg inneholder den elektronikk og materialer med høye spesifikke utslipp. Dette gjør at den vil se miljømessig verre ut i en EPD, sammenlignet med AC-varianten som er lettere og har mindre miljøbelastende materialer i seg. Problemet er at AC-viften bruker dobbelt så mye energi som EC-viften!

Det som heller ikke fremgår av en direkte sammenligning av EPD-er, er det faktum at EC-viftens innebygde elektronikk tar hånd om hastighetsregulering av viften. For AC-varianten trenger man eksternt utstyr (frekvensomformer), som heller ikke er medtatt i AC-viftens EPD.

- EC-teknologien er ventilasjonsbransjen svar på LED-lyspæren. At den i EPD-øyemed fremstår som miljømessig verre sammenlignet med mindre energieffektive alternativer, illustrerer noe av utfordringen vi står ovenfor. Det er avgjørende at sentrale beslutningstakere er obs på hvilke «krefter» de pålegger bransjen fremover, gjennom hensiktsmessig og u-hensiktsmessig bruk av EPD-er, presiserer han. 

Gjul løfter også fram et annet, interessant tema rundt EPD-regimet; Hva med gjenbruk og ombruk av produktene?  En mulig trend vil nemlig kunne bli «light-weighting», der produsenter, i søken etter bedre EPD-verdier, reduserer på materialbruk og materialkvaliteter. I et livsløpsperspektiv vil dette kunne gå på bekostning av energieffektivitet, levetid og potensiale for gjenbruk og ombruk av produktene, miljømessige «kinderegg» muliggjort av tidligere investeringer i robuste, fleksible og varige kvalitetsprodukter.

- Systemair Upgrade – vårt konsept for energimessig rehabilitering av eldre luftbehandlingsaggregater – er fundamentert på robuste, fremtidsrettede løsninger levert siden 1990-tallet og frem til i dag. Vi håper at dette fundamentet fremdeles står støtt, også i fremtiden, poengterer Gjul.

- Der også lett å se for seg en prosjekt-parallell til «product light-weighting», suboptimalisering på systemnivå, der ventilasjonsanleggets størrelse minimeres i jaget etter lavere iboende utslipp. Gitt fornuftige krav til inneklima, riktige vurderinger av ventilasjonsbehov på romnivå, og et godt designet system med energieffektive produkter for øvrig, vil det fysiske tverrsnittet (størrelsen) være bestemmende for energieffektiviteten. Mindre komponenter og kanaler med mindre tverrsnitt gir lavere vekt, finere EPD-er og lavere iboende utslipp, men større lufthastighet, høyere trykktap og høyere energibruk i driftsfasen. Om man går på akkord med energieffektiviteten til et anlegg, går vinninga fort opp i spinninga. 

- Livssyklusanalyser og EPD-er er nødvendige verktøy for å få ned miljøbelastningen fra byggebransjen. Det finnes helt sikkert smartere måter å utføre både enkelt-komponenter og systemer på, men man må passe seg for snevre tilnærminger uten det nødvendige overblikket.

I søken etter lavere miljøbelastning er det avgjørende at bransjen klarer å holde fokus på det viktigste: helsefremmende innemiljøer og bygg som er gode å oppholde seg i. I Norge har man brukt et halvt århundre på å sikre tilfredsstillende innemiljøer i bygg, gjennom godt fundamenterte krav i byggteknisk forskrift. Disse må vernes om, på tross av at gamle løsninger fra tid til annen børstes støv av, og presenteres som innovasjon.

- Uten krav til innemiljø gir det liten mening å prate om både energieffektivitet og miljøbelastning. Ved fornuftig dimensjonering tilpasset behovene i det aktuelle bygget, vil balansert mekanisk ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning være den sikreste og beste løsningen for kontroll på det atmosfæriske, termiske og akustiske miljøet. Jeg tør også påstå at i de aller fleste prosjekter vil et moderne og velfungerende ventilasjonsanlegg vil være den mest energieffektive og totaløkonomisk beste løsningen for byggherren, konstaterer Gjul.

På tross av enkelte utfordringer er EPD-er noe som kreves i prosjektene, slår Gjul fast. - I tillegg til gode produkter og løsninger er vår jobb å påse at nødvendig produktdokumentasjon er tilgjengelig for våre kunder.

- EPD-prosjektet vi nå gjennomfører i Systemair, handler imidlertid ikke bare om nødvendig produktdokumentasjon, påpeker Gjul. Vårt mål er å implementere et livssyklusperspektiv i produktutviklingen vår. En faktabasert og helhetlig tilnærming der målet er å minimere produktenes miljøbelastning i et livsløpsperspektiv. Selv om det historiske fokuset på energieffektivitet i driftsfasen nok ikke er langt fra den optimale tilnærmingen, vil EPD-er og livssyklusanalyser kunne hjelpe oss med å spisse produktporteføljen vår ytterligere. 

Saken fortsetter under bildet.

- I likhet med alle andre ledd i verdikjeden, må også vi passe oss for tunnelsyn og miljømessige «gimmicker», og vi må påse at vi legger inn ressursene der det faktisk monner. Og så håper vi at bransjen kan komme sammen og finne gode løsninger på utfordringene som finnes og i felleskap unngå de største fallgruvene, avslutter Valstad og Gjul i Systemair.