– Vi bør bli flinkere til å kartlegge rotårsaker

– Som forsikringsselskap har vi nok mest fokus på å prise risikoen, altså sjansen for at noe skjer, sier han til VVSforum. – Vi har ganske presise tall på om skadene befinner seg inne på badet eller om det dreier seg om en følgeskade i et annet rom. Men selve årsaken til skaden har vi dessverre ikke like god oversikt over. Selv om kundene krysser av for det de tror er årsaken når de melder skaden inn, samsvarer det ikke alltid med fasiten.

Alle forsikringsselskapene rapporterer til Finans Norge, men disse tallene er ikke mer detaljerte eller korrekte enn det bransjen selv samler inn, påpeker han. 

Alle forsikringsselskapene rapporterer til Finans Norge, men disse tallene er ikke mer detaljerte eller korrekte enn det bransjen selv samler inn, påpeker han. 

– Vi har helt klart ambisjon om å bli bedre på dette området, og hele forsikringsbransjen har en jobb å gjøre for å skaffe mer presis data og strukturere dataen vi allerede har i rapportene våre. 

Riktignok er leverandørene som kommer på skadestedet flinke til å beskrive sine oppfatninger av skadene og legge inn mye god informasjon i fritekst i skaderapporten, men som ikke kommer fram i statistikkene. 

– Her bør det være muligheter for å bruke kunstig intelligens til å kategoriserte årsaker og forbedre statistikkene. Jeg tenker at dette er et område hvor det er mye å hente. 

– Vi hører jevnlig at aktører i VVS-bransjen hevder at forsikringsbransjen har mer fokus på å øke prisene enn å tenke forebyggende for å få ned antall vannskader. Hva tenker du om det? 

– Vi ønsker absolutt ikke å prise oss opp til enhver anledning. Forsikringen må være rimelig nok til at folk har råd til den. Blir den for dyr, risikerer vi at flere blir underforsikret eller dropper forsikringen helt, noe som er uheldig for alle parter. Derfor må vi også ha fokus på skadeforebygging.

– Fra bransjen hører vi også kritikk om at forsikringsselskaper gir boligeiere kontantoppgjør etter en skade, noe som kan føre til bruk av ikke-autoriserte håndverkere. Stemmer det?

– For å forstå dette bildet, må man vite hva forsikringen dekker på bad. Med vår husforsikring "Hus Pluss" dekkes skaden inne på badet i løpet av de første ti årene. Det er i realiteten en dobling av den garantien man vanligvis har på et nytt bad. Dessverre opplever vi jevnlig av bedrifter går konkurs, slik at våre forsikringstakere ofte har bruk for den dekningen også før det har gått fem år. 

I tillegg dekker forsikringen følgeskader og tilkomstkostnader utover disse ti årene. 

– Hvis en skade skjer på et bad etter ti år, dekker vi ikke selve skaden på badet, men vi dekker følgeskadene i tilstøtende rom. Mange kunder har ikke økonomi til å fikse badet umiddelbart etter en lekkasje, og derfor gir vi kontantoppgjør.

– Men vi er klar over at noen bruker oppgjøret til å reparere selve badet. Derfor holder vi tilbake momsen inntil kunden fremviser faktura. Dette er vårt bidrag for å bekjempe svart arbeid.

– Vil ikke denne praksisen bidra til at mange lar seg friste til å bruke ufaglært arbeidskraft for å få ned kostnadene mest mulig? 

– Det skal ikke underslås at noen sikkert bruker ikke-kvalifiserte håndverkere på bad. Mitt inntrykk er likevel at nordmenn flest er opptatt av at arbeidene på badet gjøres ordentlig. Det er nok litt mindre nøye andre steder i huset, som å bytte tak eller kledning, hvor er litt mindre regler rundt hva man har lov til å gjøre selv og ikke. 

Og som sagt, så betaler vi ikke momsen før man har kvittering på at den er betalt. Vi har også krav i forsikringen om at alt rør- og elektroarbeid må gjøres av godkjent håndverker, ellers risikerer man å få avkortet erstatningen

Pluss-dekningen til Gjensidige dekker ikke skader på badet, og heller ikke følgeskader til håndverkefeil, hvis arbeidet er utført av ufaglært håndverker. 

– Og når vi skriver «utført av», så betyr at det må være en godkjent håndverker sine hender som gjør arbeidet – og som må dokumenteres. Det holder ikke at en autorisert rørlegger sender en ufaglært. Som forsikringsselskap ønsker vi selvsagt at alle våre forsikringstakere alltid bruker faglærte.

Han legger ikke skjul på at de jevnlig oppdager at noen forsøker å ta «snarveier» for å kunne få utført arbeidet så billig som mulig. 

– Når vi sender ut en leverandør for å sjekke, så ser de veldig ofte på løsningene om det har vært benyttet en faglært eller ikke. Da kan fort den billige løsningen bli svært kostbar for forsikringstakeren. 

Han trekker også fram at det generelt er langt mer komplisert å bygge etter dagens krav og løsninger enn det var for 40 år siden, som setter helt andre krav til kompetanse. 

– Risikoen for å håndverkefeil er stor dersom den utførende personen ikke har den kompetansen og kvalifikasjonen som skal til. 

Ansvaret for det, ligger på forsikringstakeren. 

– Vi vil ikke straffe kunden hvis en autorisert rørleggerbedrift sendte en som ikke var godkjent for å utføre arbeidet. Da har kunden handlet i god tro og forsøkt å bestille en kvalifisert håndverker. Men om kunden derimot har innhentet anbud fra flere og velger en tilbyder som hevder å være både tømrer og rørlegger og kan påta seg oppdraget for halve prisen, bør alarmklokkene ringe. I slike tilfeller mener vi forsikringstakeren burde ha forstått at vedkommende ikke var faglært, og vi vil i utgangspunktet ikke dekke arbeidet. 

– Hva er ditt beste råd til forsikringstakerne? 

– Det er at de etterspør en referanse på det arbeidet håndverkeren har gjort et annet sted. Og er de i tvil om vedkommende er godkjent, er det lov å spørre om å få oversendt en bekreftelse på svennebrev eller tilsvarende. 

– Så bruke en handy kompis til å fikse badet, er dumt?

– Du må gjerne bruke en kompis til jobben, men kompisene må være faglært rørlegger! 

For samfunnet betyr økende vannskader ikke bare høyere forsikringsutbetalinger, men også økt belastning på huseiere, kommuner og infrastruktur, sier kommunikasjonsrådgiver Nina Lædre Wiig hos Finans Norge. Blant annet gjør aldrende rørnett, mangelfull overvannshåndtering og mer ekstremvær at flere opplever vannskader.

– Vi ser en tydelig økning i vannskader både fra innvendige rør og fra vanninntrengning utenfra. Dette viser hvor viktig det er å forebygge.

Stadig mer og kraftigere nedbør kan føre til at vannet ikke finner andre veier enn inn i boliger og kjellere – særlig i tettbygde strøk. For de som rammes, er vannskader mer enn en økonomisk belastning. Når et hus må tørkes og utbedres etter en skade, kan det ta lang tid før man kan bo der igjen.

– For å redusere skadeomfanget må vi tenke helhetlig om vannhåndtering. Det handler både om vedlikehold av vann- og avløpssystemer, krav til nye bygg og bedre overvannsløsninger. Vi trenger mer bruk av naturbaserte tiltak, som grønne tak, åpne vannveier og fordrøyningsbassenger, slik at vannet kan håndteres der det faller.

– Forebygging er langt billigere enn opprydning, og vi må investere i tiltak nå for å unngå større problemer i fremtiden, legger hun til. 

Lædre Wiig mener at forsikringsselskapene er svært opptatt av skadeforebygging, og at de arbeider aktivt for å redusere alle typer skader, spesielt rør- og vannskader.

– De fleste selskaper gir sikkerhetsrabatter til kunder som har installert vannstopper, og noen tilbyr også montering av slike systemer som automatisk stenger hovedvannet ved en skade eller lekkasje. Dette er viktige skadeforebyggende tiltak.