- Mer fleksibilitet i TEK må ikke gi større tolkningsrom

DiBK har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) utarbeidet en plan for videreutvikling av TEK i 2026. Som del av dette arbeidet har direktoratet sendt forslag til endringer i veiledningen til kapittel 2, som handler om dokumentasjon av løsninger, ut på høring.
Målet med forslaget er at flere aktører i byggenæringen skal ta i bruk handlingsrommet i regelverket og analysere seg frem til egne, alternative løsninger. DiBK understreker at selve kravsnivået i forskriften ikke skal endres.

FFV opplyser i sitt høringssvar at rådet er positivt til tiltak som gjør regelverket enklere og bidrar til mer kostnadseffektive byggeprosjekter, men mener forenkling ikke må gå på bekostning av kvalitet, sikkerhet og levetid.

Rådet peker på at det er en vesentlig forskjell mellom språklig klargjøring, som kan redusere rommet for misforståelser, og faktisk deregulering, som kan gi større variasjon i praksis, økt behov for spesialkompetanse og høyere risiko for feil dersom dokumentasjonen ikke er god nok.

Ifølge FFV gir en forskrift med flere funksjonskrav, færre detaljer og mer bruk av analyse både muligheter og utfordringer for næringen. På den ene siden kan det gi prosjekterende større faglig frihet og bedre rom for innovasjon. På den andre siden krever det mer kompetanse hos både prosjekterende og utførende, samt større behov for uavhengige vurderinger – noe FFV mener kan gi større forskjeller i utførelse og økt risiko for feil.

FFV trekker frem våtrom som et område hvor konsekvensene av økt tolkningsrom kan bli spesielt alvorlige. Våtrom har små marginer, og selv mindre feil kan raskt utvikle seg til store og kostbare skader.

Rådet mener flere av dagens funksjonskrav i TEK er uklare, og etterlyser veiledning som tydeliggjør hva myndighetene forventer – både ved bruk av preaksepterte ytelser og ved alternative ytelser dokumentert gjennom analyse. FFV mener funksjonskrav, veiledning, preaksepterte ytelser og alternative ytelser bør ses i sammenheng, og at det er uheldig å endre veiledningen til kapittel 2 isolert uten at de underliggende funksjonskravene samtidig blir tydeligere.

En sentral bekymring er knyttet til kravet om at alternative ytelser minst skal ha samme kvalitet og sikkerhet som preaksepterte ytelser. Ifølge FFV kan det bli et større rom for tolkning dersom dette kravet fjernes fra veiledningen. Når kontrollen av analyser i praksis kan være begrenset, frykter rådet at uklare rammer kan svekke sikkerheten, redusere rehabiliteringsmulighetene og forkorte levetiden for byggverk.

I høringssvaret trekker FFV frem tre hovedpunkter rådet mener DiBK bør ta hensyn til.

– Veiledningen må vise retning der funksjonskravene er uklare. Det må stilles tydelige krav til metode dersom en analyse kan baseres på en enkel faglig vurdering, sier Lars Tobiassen, daglig leder i Fagrådet for våtrom.

Tobiassen peker på at ansvarlig prosjekterende ikke alltid har nok kompetanse til å vurdere hva som kreves for å oppfylle funksjonskravet, særlig i et levetidsperspektiv.

– Veiledningen må derfor tydeliggjøre hvilke ytelser som skal oppfylles, og hvordan dette skal gjennomføres og dokumenteres, sier han.

– Myndighetene bør bruke formuleringer som unngår flertydighet, slik at det er klart hva som kreves for at en alternativ løsning skal regnes som tilstrekkelig analysert og dokumentert, understreker Tobiassen.

FFV støtter ambisjonen om et mer fleksibelt regelverk, men understreker at økt handlingsrom må følges av tydelige krav til kompetanse, metode og dokumentasjon.

– Gode analyser kan bidra til innovasjon, men bare dersom de er faglig solide, etterprøvbare og tydelig knyttet til forskriftens funksjonskrav, sier Tobiassen.

Her kan man se programmet og melde seg på Våtromsdagene 2026.