Et stakeholder-møte er et av flere samlinger der involverte parter legger fram sine syn, og representerer et av flere steg i prosessen fram til en EU forordning. Arbeidet er naturligvis både krevende og omfattende og involverer parter fra flere ulike land. Det kan gjerne ta flere år før en forordningen settes i verk.

Endelig rapport i år
Endelig rapport om ENER-lot-21 skal leveres til EU-kommisjonen 18. mai 2012, og EU-kommisjonen vil etter all sannsynlighet i det videre arbeidet slå sammen ENER-lot-21 med relevant del av ENTR-lot-6, som omhandler ventilasjon og kjøling i store bygninger.

EU-kommisjonen vil ha et samrådsmøte om ENER lot 21 og ENTR lot 6 høsten 2012.

Bakgrunnen for de ulike forordningene er økodesigndirektivet for energirelaterte produkter. (Directive 2009/125/EC of 21 October 2009)

Dette direktivet har som overordnet mål å redusere energibruken totalt og spesielt innen visse områder, med bakgrunn i den omfattende importen av energi til EU.  I dag importeres store mengder  fossil energi. Man kan si at direktivet i bunn og grunn handler om å etterkomme krav om redusert import av energi og reduserte utslipp av klimagasser.

Mange av produktene som omfattes av økodesigndirektivet, omfattes også av energimerkedirektivet for energirelaterte produkter (Directive 2010/30/EU of 19 May 2010)

Også under dette direktivet utarbeides det produktspesifikke forordninger. Mens Økodesigndirektivet har som mål å få ned energibruket på energikrevende utstyr og produkter relatert til dette (dører,vinduer) handler  Energimerkedirektivet om å hjelpe forbruker å velge de mest energieffektive produktene.

Direktiv og forordninger
I forhold til EUs regelverksutvikling er det NVE (Norges  vassdrags- og energidirektorat) som har ansvaret for å følge opp norske interesser. Etter behov sørger NVE for å varsle berørte parter om forordninger som er underveis og skaffe eksperthjelp dersom det er behov for dette. NVE deltar fra og med forhåndsstudier gjennom hele prosessen og kommuniserer  med EU– kommisjonen i dens arbeid. Arbeidet foregår gjennom informasjonsmøter hos NVE for involverte parter, gjerne i forbindelser med fastsatte skriftlige høringsrunder.

NVE formidler norske interesser gjennom skriftlige meddelelser og deltar på Norges vegne i både diskusjonsfora samt til slutt i “Regulatory Committee” selv om man ikke har stemmerett her.

Et EU-direktiv brukes vanligvis til å harmonisere nasjonale lovgivninger, som i forbindelse med det indre marked (f.eks. sikkerhetsstandarder for produkter). Mål kan f.eks. også være å redusere forurensning, øke sikkerhet eller redusere energibruk.

Prinsippene i et direktiv får først virkning for den enkelte borger, når alle EU-landene, eller de som er medlem av EØS har vedtatt en national rettsakt, som tilpasser landets lovgivning til de fastsatte mål i direktivet. 



I direktivet fastsettes en frist for gjennomførelsen i det enkelte land. EU-landene har dog en viss handlefrihet, som gjør at de kan ta hensyn til særlige nasjonalet forhold, selv om selve direktivet skal gjennomføres innen fastsatt frist.