Adferd og energibruk i boliger

Publisert 23. november 2017

Denne artikkelen er over 7 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Energiforbruket per husholdning har sunket siden toppene på slutten av 80- og 90-tallet(1). Æren for dette får varmepumper, og bedre isolerte boliger. Paradokset er at vi ligger på nivå med snittforbruket på 60-tallet. På denne tiden var det flere personer per husholdning, knapt med isolasjon i vegger og tak, lite effektive olje-, kull-, koks- og vedovner. Hvordan henger dette sammen? Hva påvirker forbruk? Økonomisk vekst og velstand bidrar til at husholdningene har større evne til å kjøpe seg fri fra dagligdagse problemstillinger som komfort og energikostnader. Vi kan også bygge større, og vame opp mer areal. I kombinasjon med den selvrealiseringen som er budskapet i reklamen, skapes en forventning om innekomfort som ligger skyhøyt historisk sett. Den er også meget ressurskrevende. I moderne boliger har innetemperaturen økt i takt med mere isolasjon, bedre vinduer, ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning, gulvvarme, varmepumper og styringssystemer. Det er heller ikke bare, bare å ta til seg mulighetene teknologi gir. Moderne boliger utgjør et solid brudd med tradisjonell panel- og vedovnsoppvarming. Det er et fokus på komfort og bekvemmelighet som dukker opp i intervjuer med beboere i passivhus; en klar forventning om å gå barføtt, i shorts og t-skjorter. Sammensetningen av husholdningene kan også bidra til å drive snittforbruket oppover. Størrelsen på husholdningene har gått fra 3.3 personer i 1960 til 2.2 i 2015(2). Små husholdninger bruker mindre energi, men de har færre å dele godene med. Små husholdninger er dermed mindre energieffektive, og har et høyere forbruk per person. I Norge gifter nesten like mange seg som skilles og separeres (3). Antallet eldre øker også, og bidrar til at flere og flere husholdninger blir mindre og mindre. Samtidig med at antallet personer per husholdning reduseres, så har antallet små husholdninger økt over tid. Adferd og normer blir formet av omgivelsene våres gjennom kultur, livsstil og holdninger. Kos og bekvemmelighet er høyt verdsatt i norsk kultur. Særlig etter velferdsøkningen oljen ga oss. Vi sikrer oss kvalitetstid mellom tidsklemmer og mørketid, alene, med familie og venner, med mye lys og varme. I tillegg til et vell av elektrisk utstyr. Forbrukerkraft Større hensyn bør tas til sammenhengen mellom forbrukernes adferd, utviklingen i forbruksmønster og hvordan den kan påvirkes. Forbruksmønsteret er i stor grad påvirket av tilgjengelig teknologi, og markedets forsøk på å forme vårt syn på hvordan nettopp deres teknologi skal brukes. En bieffekt av dette er at det totale forbruket av energi i husholdninger har mer enn doblet seg siden 1960-tallet (4), til tross for at elektrisitet har erstattet midre effektive energibærere som olje, parafin og ved. I tillegg har elektriske oppvarmingssystemer og husholdningsartikler hatt en rivende utvikling med høyere effektivitet. Dette burde legge til rette for lavere forbruk, men samtidig med at vaskemaskinen er blitt mere effektiv så har tilbud og tilgjengelighet økt. Ett eksempel er klesvask. Før du setter på en vask må du vurdere stoffkvalitet, farger, ønsket mykhet og lukt. Det er sjelden vi vasker tøy på over 40 grader. Vaskemaskinene varmer også opp mindre vann enn før og tørketrommelen bruker varmepumpe. Det reduserer energibruken, men mengden tøy, kvaliteten og hvor ofte vi føler det må vaskes har endret seg. I USA har mengden klesvask tredoblet seg siden 1950(5). I Norge eier vi i snitt 80kg klær, og en familie vasker klær ca 8 ganger i uken(6). Den teknologiske utviklingen har gjort at, oppgaver som før krevde en husmor i fulltidsstilling, nå kan utføres uten at vi er tilstede. Men, fordelen ny teknologi kan gi oss spises opp av forbruksmønsteret vårt. Selve utbredelsen og markedsføringen av teknologien skjer ved å underbygge vårt ubevisste forholdt til eget forbruk, og en solid dose selvrealisering. Men, et budskap om å redusere forbruket kun for reduksjonens skyld vil ikke virke. Husholdningene må oppleve at det gavner dem i hverdagen. Hva virker? Du kan ha så mange apper og nettsider du vil, men å engasjere forbrukeren i et langvarig engasjement krever personlig involvering. Reduksjon av forbruk kan skje som resultat av bedre opptak av ny teknologi i hjemmene, ved å gi husholdningene økt kompetanse og kontroll over egne omgivelser. Energiportalen AS har vært på 130 befaringer i private boliger siden august. Vi nærmer oss 550 i siste kalenderår. Dette har gjort oss bevisst på de store forskjellene som finnes i folks tilnærming til komfort, økonomi og miljø. Vi opplever at fokus på teknologi og byggtekniske løsninger bidrar mer til fremmedgjøring enn vilje til å gjennomføre tiltak. Men, ved å bruke tid til å diskutere, dvele ved erfaringene og adferden til husholdningen, endrer ting seg. Vi får masse god informasjon som gjør det lettere å foreslå tiltak som samsvarer med boligeierens oppfatning av behov. Kunden har et ønske om forbedring, men ikke kunnskap om hva eller hvordan. Da er det å finne klientens nivå et steg i overbevisningsprosessen. Det er sjelden den tekniske beskrivelsen av hva som kan gjøres. Når kundene erfarer på et grunnleggende nivå, hva som påvirker komfort og hvordan den kan endres, er de ett steg nærmere å forstå hvordan og hvilke tiltak i boligen som vil påvirke komfort positivt. Og, forstår man og er enig er som regel viljen der også. På forbrukernivå er en variert strategi viktig. Befolkningsmassen består av en hel rekke forskjellige holdninger og overbevisninger som påvirker deres vilje, og ønske om å redusere eget forbruk. For å styrke husholdningenes evne til å ta grep med tiltak på, og i egen bolig virker en blanding av tiltak som veiledning, informasjon om og måling av forbruk. Behovet for god komfort er uavhengig av politisk overbevisning og inntekt. Men, komfort og energibruk har også grader av hensiktsmessighet. Det er vanskelig å ta gode valg når man ikke vet hvor mye, og hva man bruker energi til. Mange er usikre på hvordan boligen best kan oppgraderes i tråd med egen økonomi. Oppmerksomheten bør også rettes mot nye boliger. Potensialet er stort for å redusere forbruket av energi, men innfris ikke pga at husholdningene rett og slett ikke «takler» overgangen til en helt ny boform. Dette handler også om veiledning og informasjon. Om du driver med bank og forsikring, har en varmepumpe å selge, bygger og selger boliger eller på annet vis er engasjert i arbeid som kan redusere forbruket av energi, så er det bare å begynne å involvere forbrukeren mer direkte. Det vil være positivt for produktet ditt. Læring, engasjement til å ta i bruk, motivasjon til å forbedre bruk og gode historier som deles, skapes når forbrukeren har mer enn et skjermbilde å forholde seg til. Når folk ser at naboen kan det, og at det passer inn i deres økonomi, så kommer de ombord.