Vårflommen i år gjorde store skader på hus og hjem. Vannmassene illustrerte klimaforskernes forventning om villere og våtere vær. Det avslørte at Norge har et stort etterslep å tette på infrastruktur for vann og avløp.
Vannet forsvant like fort som det kom. Tørken i sommer har ødelagt avlinger og vist at Norge bare uker etter at vi vasset i flomvann, er sårbart for vannmangel. Klimaet drives mot det ekstreme. Nå må vi raskt tenke på hvordan vi skal ruste oss for framtiden.
Kampen om å forstå, kontrollere og fordele vannet har vært blant de lange linjene i menneskets historie. I Norge har vi tatt vannet for gitt, men det kan vi ikke lenger. Nå kommer tiår kanskje hundreår der effektiv håndtering av vann også blir viktig for oss. Hva må til for at vi skal klare det?
Etter mitt syn er det tre hovedgrep som må tas: to av det offentlige, og ett av oss alle. For det første må vi ta i bruk ny teknologi. Nesten en tredjedel av vannet i det offentlige nettet sløses bort. Enten i transport, eller hjemme hos Ola og Kari Nordmann. Små, enkle grep gjør en stor forskjell.
Å bytte ut gamle kraner, vannblandere og rør gir stor effektiviseringsgevinst. Svensk forskning viser at det er mulig å redusere varmtvannsforbruket med en fjerdedel bare ved å bytte ut gamle vannblandere med nyere løsninger. En enkel oppgradering som ikke krever endrede hverdagsvaner.
Her kommer vi til det andre hovedgrepet: Det offentlige må gå foran. I Danmark har offentlige bygg tatt grep for å effektivisere vannbruken gjennom å oppgradere slitte løsninger. Herlev sykehus reduserte varmtvannsbruken med 63 prosent bare ved å bytte ut gamle kraner med nye. På samme måte kuttet Kastrup Lufthavn sitt samlede vannforbruk med 24 prosent.
Alt tyder på at tørken i sommer er et forvarsel om hvilket klima vi kommer til å få de neste tiårene. Derfor bør ikke investering i effektiv vannteknologi bare være noe som oppfordres til, regelverket må også tilpasses en ny tid.
Dette gjelder særlig offentlige bygg. Det er ingen grunn til å akseptere at nye bygninger velger annet enn de mest vann- og energieffektive løsningene. Et startpunkt bør være å oppdatere regelverket slik at alle offentlige nybygg følger den såkalte BREEAM-standarden, den internasjonale standarden for effektiv og bærekraftig ressursbruk i bygninger og infrastruktur.
Et nytt klima vil kreve mye av oss. Holdninger må endres, adferdsmønstre fornyes. Første steg for å sikre oss mot vannmangel er å sørge for at teknologien hjelper oss å bruke det dyrebare vannet så effektivt som mulig.
Kronikk: Bjarne Haugland, VVP.
Vannet forsvant like fort som det kom. Tørken i sommer har ødelagt avlinger og vist at Norge bare uker etter at vi vasset i flomvann, er sårbart for vannmangel. Klimaet drives mot det ekstreme. Nå må vi raskt tenke på hvordan vi skal ruste oss for framtiden.
Kampen om å forstå, kontrollere og fordele vannet har vært blant de lange linjene i menneskets historie. I Norge har vi tatt vannet for gitt, men det kan vi ikke lenger. Nå kommer tiår kanskje hundreår der effektiv håndtering av vann også blir viktig for oss. Hva må til for at vi skal klare det?
Etter mitt syn er det tre hovedgrep som må tas: to av det offentlige, og ett av oss alle. For det første må vi ta i bruk ny teknologi. Nesten en tredjedel av vannet i det offentlige nettet sløses bort. Enten i transport, eller hjemme hos Ola og Kari Nordmann. Små, enkle grep gjør en stor forskjell.
Å bytte ut gamle kraner, vannblandere og rør gir stor effektiviseringsgevinst. Svensk forskning viser at det er mulig å redusere varmtvannsforbruket med en fjerdedel bare ved å bytte ut gamle vannblandere med nyere løsninger. En enkel oppgradering som ikke krever endrede hverdagsvaner.
Her kommer vi til det andre hovedgrepet: Det offentlige må gå foran. I Danmark har offentlige bygg tatt grep for å effektivisere vannbruken gjennom å oppgradere slitte løsninger. Herlev sykehus reduserte varmtvannsbruken med 63 prosent bare ved å bytte ut gamle kraner med nye. På samme måte kuttet Kastrup Lufthavn sitt samlede vannforbruk med 24 prosent.
Alt tyder på at tørken i sommer er et forvarsel om hvilket klima vi kommer til å få de neste tiårene. Derfor bør ikke investering i effektiv vannteknologi bare være noe som oppfordres til, regelverket må også tilpasses en ny tid.
Dette gjelder særlig offentlige bygg. Det er ingen grunn til å akseptere at nye bygninger velger annet enn de mest vann- og energieffektive løsningene. Et startpunkt bør være å oppdatere regelverket slik at alle offentlige nybygg følger den såkalte BREEAM-standarden, den internasjonale standarden for effektiv og bærekraftig ressursbruk i bygninger og infrastruktur.
Et nytt klima vil kreve mye av oss. Holdninger må endres, adferdsmønstre fornyes. Første steg for å sikre oss mot vannmangel er å sørge for at teknologien hjelper oss å bruke det dyrebare vannet så effektivt som mulig.
Kronikk: Bjarne Haugland, VVP.