Kuttet energiforbruket med 100.000 kWh ved hjelp av energiventiler, automatikk og sensorer

Ved idylliske Tyrifjorden ligger det familieeide Sundvolden hotell med røtter tilbake til 1648. Med totalt 23.000 kvadratmeter krever hotellet store mengder energi for å holdes komfortabelt med utendørstemperaturer ned mot – 30 celsius om vinteren. For å møte bransjens krav til energieffektivitet og redusert miljøpåvirkning, har hotelledelsen jobbet med effektiviseringstiltak, strategisk håndtering av energisystemer og sensorer for å oppnå bedre kontroll.

– Da jeg og min kone overtok hotellet i 2009 begynte vi med å bygge en pellets-sentral for å bli CO2-nøytale. Videre har vi hatt som målsetning å få all oppvarming og kjøling vannbåren fra et bergvarmeanlegg for å få fjernet elektrisitet til varme- og kjøleelementer i aggregatene. Nå står vi igjen med noe elektrisitet som brukes til belysning, viftedrift, stekeovner, vaskeri og varmekabler. Vi har jobbet mye med optimalisering av bruken av elektrisitet, pellets og LNG-gass, men kom til et punkt hvor vi manglet innsikt i effekten av tiltakene. Det gjorde at vi ikke greide å styre den sammensatte bygningsmassen, med den eldste delen fra 1648 til den nyeste konferansesalen på over 1000 kvadratmeter fra 2017. I tillegg har vi omtrent 24 ventilasjonsaggregater og tre forskjellige trafoer som leverer strøm. Med utstyr fra Johnson Control, Schneider, Honeywell og KNX fra Johnson fikk vi ikke innsikten vi ønsket, og forstod vi måtte tenke nytt for å få oversikt over bygningsmassen, sier Tord Moe Laeskogen.

Saken fortsetter under bildet:

For å få bedre kontroll og effektivt kunne redusere energiforbruket fikk han etter hvert kontakt med Energy Control. Hotellet valgte da å kjøre overvåkningen trådløst for å sanke og lagre data fra energibruken.

– Etter møtene med Energy Control forstod vi at vi ikke bare kunne høre på energirådgivere, men få innsikt selv og engasjere håndverkere i større grad, sier han.

Laeskogen forteller interessen for energieffektivitet fortsatte med luftbehandling under pandemien og målet om å være det beste hotellet på smittevern.

– Vi har en stor konferansehall på over 1000 kvadratmeter og 440 sengeplasser, men ble likevel definert som en del av utelivsbransjen med grense på maks 20 gjester under pandemien. Det var veldig frustrerende. For å forstå hva vi kunne gjøre fikk jeg en bok av moren min om historien til pest i Europa og tilhørende smittevernstiltak. Jeg lærte mye om karantene, ventilasjon og hvordan man unngår å spre smitte blant besøkende på hotellet. Vi valgte blant annet å gå tilbake til gullbestikk, satte kobbertape på berøringspunkter, brukte negativt ladete ioner i ventilasjonsaggregatene, krysantemum for å rense lufta, og UVC-bestråling på treningssentret om natta for å drepe virus. 

– Jeg jobbet også mye med å forstå luft, luftstrømmer og luftfuktighet og da pandemien var over hadde jeg lært om PPM, metning av partikler i lufta, og veldig mye annet. Vi brukte allerede da sensorer for å måle PPM for å kunne si hvor mange personer vi kunne ha i ulike rom. Vi tenker litt på samme måte om energiforbruk og setter grenseverdier slik at resten kan gå av seg selv, sier han.

Opprinnelig hadde hotellet gamle DOS-versjoner og tungvinne og lite brukervennlige grensesnitt knyttet til innsikt i ventilasjonsaggregatene. 

– Vi som huseier måtte predefinere verdier i forhold til bruken, men rommene ble brukt annerledes og førte til at vi brukte mer energi enn nødvendig. Det brukes generelt for mye energi, eksempelvis til varmekabler som står på om sommeren. Vi hadde eksempelvis et festlokale med arrangementer på lørdag kveld hvor vaktmester bestemte hvor lenge ventilasjonsaggregatet skulle gå på forhånd. Han tenkte ofte at middagen var ferdig 11:00, men middagen kunne ofte vare lengre. Det førte til dårlig luft og dårlige tilbakemeldinger. For å være på den sikre siden ble derfor ventilasjonen satt til å stå på lengre, noe som igjen brukte mer energi. Nå ser vi at vi kan redusere energibruken med 30 prosent ved hjelp av behovsstyrte ventilasjonsaggregat. 

– Dette er anlegg som også girer ned ventilasjon på møterom når det er kaffepauser eller lunsj. En ting er at man bruker mindre strøm til viftedrift, men man bruker også mindre energi på oppvarming av luft ingen har glede av, sier han.

Laeskogen peker på Energy Control sin podcast «Praktisk Proptech» som kilde til læring om trådløse systemer.

– Takket være podcasten til Energy Control fikk jeg innsyn i hvordan trådløse systemer kan fungere. Jeg fikk også håndverkerne mine til å høre på den og vi begynte sammen å se på hvordan vi kan bruke sensorer for å styre ventilasjonen på hotellet. Med dagens løsning kan eksempelvis rørlegger enkelt logge seg på systemene på lørdag kveld for å se status og gjøre justeringer.

–  Under prosjektet har vi også avdekket veldig mye som ikke virket. Jeg vil påstå at ingen bygg leveres i henhold til hva byggherre har bestilt, og samtidig er det vanskelig for byggherre å kontrollere at det er blitt levert. Det er en drøy påstand, men det er ikke langt unna virkeligheten.

– Det fører til at man må snakke med elektriker, rørlegger, vaktmester, prosjekterende, ingeniører og andre som har styringssystemer for å finne årsaker til feil og mangler, noe som ofte fører til at man skylder på hverandre. Jeg ble ofte sittende med fortvilelse over at jeg ikke fikk svar på spørsmålene mine. 

– Med sensorer løste vi mange av disse utfordringene. Etter at vi satte opp sensorer fikk vi blant annet full kontroll på tur-retur-temperaturer på alle strekk som fører varmtvann. Jeg begynte også å måle luftkvalitet i møterom og hotellrom og begynte å se på hvordan vi daglig drifter hotellet. Først da kunne jeg begynne å optimalisere driften. Det handler også om å få ting til å fungere slik det er bestilt. Under oppgraderingen fant vi blant annet varmevekslere som var skitne og renset disse. Til sammen ga dette mye bedre styring og veldig mye lavere strømforbruk. 

– Vi så også at oppvarmingen med pellets hadde for liten effekt og oppdaget at vi kunne optimalisere anlegget ytterligere. Vi bruker elektrokjeler til å varme opp vannet, men så at vekslerne der også var skitne. Vi reduserer også strømforbruket med opptil 1000 kWh om dagen gjennom å gå fra elektrisitet til pellets.

– Siden vi varmer varmtvannet, starter vaskeriet og ventilasjonsaggregatene samtidig som alle gjestene skal ha frokost får vi en «peak-belastning». Til sammen har vi redusert energiforbruket og nettleien betydelig siden vi ligger under «peak-nivåene» som utløser høyere nettleie, sier han.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

I tillegg til 131 Airthings-sensorer har hotellet også installert nesten 200 sensorer fra Disruptive Technologies, samt 20 energimålere. Samlet er det montert over 300 sensorer, noe som trolig gjør bygget til det mest «sensor-tette» hotellet i landet.

– I begynnelsen brukte vi Disruptive og Airthings for å hente data om temperaturer, fuktighet, støy og tilstedeværelse i lokalene. Nå bruker vi også Disruptive-sensorer for å styre ventilasjonsaggregatene på hotellrommene. Der man normalt har kabelbruer mellom møterom og tekniske rom bruker vi nå trådløs kommunikasjon slik at de snakker direkte til ventilasjonsaggregat og styrer spjeld direkte. Man får ned installasjonskostnaden og man får mer presis og behovsstyrt styring. Vi bruker også Belimo for å høste data på energiforbruket per kurs, og det er Belimo som styrer anleggene basert på data fra sensorene, sier han.

Belimo Energy Valve bruker termiske energimåleren og integrerer energimåling og -regulering, delta T-styring og IoT-aktivert fakturering i én enhet. Løsningen tilbyr sømløs og direkte integrering i BMS eller IoT-baserte overvåkningsplattformer. 

Han peker på store besparelser, men at det fortsatt er rom for forbedringer.

– Det hadde vært gøy å si at 2024 var veldig mye bedre i 2023, men året var veldig kaldt. Om du ser på de siste to ukene brukte vi 70.000 mindre kWh med pellets og om du går tilbake i tid har vi spart over 1 million kWh. I dag bruker 1.4 gWh på pellets og omtrent 2.2 gWh på strøm per år, men det er litt mer komplisert. Siden vi bruker elektrokjele i sommersesongen i stedet for gass til oppvarming av vann, har vi redusert gassforbruket med 220.000 kWh i sluttbrukergass. Jeg ønsker ikke å bruke gass, så vi bruker strøm i stedet. Da bruker jeg kanskje mer strøm enn tidligere, men det gir godt over 1 million kWh i lavere forbruk totalt. 

– Med Belimo-ventiler på varmekursene fikk vi kontroll på oppvarmingen og reduserte energiforbruket vesentlig. Etter at alt var ferdig montert sparte vi mer og mer, og i dag sparer vi rundt 30.000 kWh. Siden uke 46 har vi spart 140.000 kWh på pellets, tilsvarende 10 prosent av forbruket i 2023. Det er en ganske stor besparelse på grunn av bedre styring.

– Nå jobber vi videre med Disruptive for å styre kursene med radiatorvarme og ventilasjon på hotellrommene. Vi har god kontroll på ventilasjonsaggregatene i møterom og spisesaler og har monterte to sensorer fra Airthings som reduserte energiforbruket med 80.000 kWh. Det tror jeg er den mest lønnsomme investeringer i sensorer jeg har gjort.

Laeskogen mener alle hoteller og næringsbygg har mye å hente på å oppgradere byggene med sensorer og bedre styring.

– For meg er det viktig å dele erfaringer om hva som fungerer. Mange lener seg mot det trygge og eksisterende energirådgivere, men det gir ofte mindre forbedringer. Jeg vil utfordre andre hoteller på dette og anbefaler podcasten «Praktisk proptech» fra Energy Control. Man må begynne med å sette inn sensorer for å måle hvordan bygget faktisk fungerer, fra temperatur og luftkvalitet til ventilasjon og oppvarming. Videre bør man se på eksisterende serviceavtaler og sørge for at man faktisk får det man betaler for. Da ser man ofte at det er et masse «lavthengende frukt» og et stort potensial for besparelser.

– Om jeg kan få andre til å gjøre det samme er det mitt beste miljøtiltak og om vi får ned energiforbruket med 20 prosent på alle hoteller vil det være en enorm besparelse for landet. Jeg reiser en del og ser fortsatt mange bygg hvor lysene står på døgnet rundt. Det gjelder ikke bare hoteller, men alle næringsbygg. Bedre styring av byggene er både god økonomi og bra for miljøet, og jeg mener vi har gått foran med et godt eksempel, avslutter Laeskogen.

Les masteroppgaven «Effekterna av Sensorintegration för Energi- och Driftoptimering: Sundvolden Hotell 4.0».