Smartwatt kutter energikostnader med kunstig intelligens

– Bakgrunnen for etableringen av selskapet var at vi så en mulighet til å spare strøm- og energiutgifter i næringsbygg gjennom mer aktiv styring av eksisterende styringssystemer. Både bygg med og uten SD-anlegg har potensiale til å oppdatere settpunktene oftere enn det man kan med manuell oppdatering. Produktet vårt er i utgangspunktet en skybasert programvare, men det er mange bygg som ikke er klare til å driftes utelukkende med en skybasert løsning. Da er vi avhengig av å sette inne en gateway for å få bygget på nett og batteridrevne LoRaWAN-sensorer for å måle inneklima. Vi måler inneklima kontinuerlig og får oppdatert data hvert femte til tiende minutt, henter inn værmelding og strømpris for neste døgn, og regner ut hva settpunktene for luftmengder og temperatur bør være på både kort og lang sikt, sier Lars Petter Lunden, CEO i Smartwatt.

Lunden forteller at byggene som bruker tjenesten må gjennomgå en grundig «helsesjekk» for å kontrollere at dataene stemmer med virkeligheten.

– Det første man gjør når man kobler opp et bygg er å kontrollere at anleggene fungerer som de      skal. Vi finner ofte feil som har vært der lenge når vi konfigurerer bygget for å igangsette tjenesten vår. Noen ganger oppdager vi feil vi selv kan rette, mens andre ganger er det de som har levert SD-anlegg eller byggautomasjonssystem som må oppdatere anlegget. 

– Det varierer veldig på hva vi finner. Noen bygg setter vi opp på en time, mens andre bygg må vi gå i dialog med leverandører som kan ha levert anlegget for mange år siden. Det ligger i sakens kjerne at man må gjøre en helsesjekk på anleggene før man kan kjøre tjenesten vår, sier han.

Saken fortsetter under bildet:

For å justere settpunktene optimalt bruker selskapet kunstig intelligens for å predikere inneklima.

– Vi bruker kunstig intelligens for å predikere inneklima, kall det gjerne en værmelding for inneklima. Det handler om å predikere justeringen av temperatur gjennom døgnet og fremover i tid. Vi bruker også AI under oppkoblingen for å auto-konfigurere bygg. Siden det er programmert ganske likt fra sted til sted kan det være en del tid å hente på dette.

– Vi leser alt av inneklima og det som foregår i undersentralene og skriver settpunkter tilbake på luftmengder og temperaturer. Så lenge det er en åpen kommunikasjonsprotokoll går en slik oppkobling ganske greit, og vi kommer langt med data på temperatur, CO2 og luftfuktighet, sier han.

Lunden peker på flere viktige samarbeidspartnere i prosjektene.

– I bygg hvor det ikke er SD-anlegg kan man koble opp tjenesten ganske enkelt. Om det er et eksisterende SD-anlegg må man få tilgang, og det kan være greit å kunne snakke med leverandørene rundt hvordan ting er programmert. Noen ganger kan det også være behov for å legge inn ekstra funksjonalitet i eksisterende SD-anlegg, eksempelvis av/på-knapp og statuslampe for tjenesten.

– Vi samarbeider også med andre programvareleverandører hvor vi ikke har ansvaret for oppkobling og konfigurasjon av bygget. Da har vi kun ansvaret for å regne ut settpunktene og for å kommunisere de tilbake til anlegget. I slike oppsett brukes tjenesten som en sky-til-sky integrasjon mot andre systemer. Dette er for de mest avanserte byggene som allerede har en digital tvilling eller et avansert byggautomasjonssystem som allerede er i skyen.

– Vi er blitt godt mottatt i markedet og har allerede omtrent 200 bygg som oppnår gode energibesparelser med tjenesten vår. Vi har allerede kunder i Norge, Sverige, Danmark, Frankrike og USA, og har planer om å vokse videre, avslutter Lunden.