Hva som betyr mest i lengden er først og fremst hvilken motstand filteret yter i ventilasjonsanlegget, samt hvor god energigjenvinning man oppnår i andre enden.

- Her har det vært mye rart, men heldigvis finnes det nå tekniske standarder som alle leverandører kan forholde seg til. Dermed blir det mulig for kunden å sammenligne hva et luftfilter koster, også etter at det er kjøpt inn, og på likt grunnlag, sier Jan Erik Kleven, markedsansvarlig for Østnorge i selskapet Camfil Norge.

Saken fortsetter under bildet:

Jan Erik Kleven

Luftkvalitet først
Utgangspunktet for valg av filter er som regel kvaliteten på lufta som skal renses, krav til innemiljø og hvilken luftkvalitet det tekniske utstyret – da ikke minst varmegjenvinnerne må ha.

- Ved mye veitrafikk i omgivelsene vil det være en fordel å velge filter som evner å ta ut løsemidler og hydrokarboner fra kjøretøyer, samtde  ørsmå forbrenningspartiklene som hører med, her velger stadig flere et kombinasjonsfilter mot partikler og gasser. Klima og forurensningsdirektoratet har nylig gått ut og sagt at de fleste tettsteder har verdier som overskrider fastsatte normer for luftkvalitet. Det  bør derfor være krav om bedre filtering i disse områdene. Det er stor forskjell på hvilket filter som er rett i Oslo sentrum og til en barneskole i Bergevåg, i det siste tilfellet er forøvrig ørsmå vanndråper en faktor å ta hensyn til, forklarer Kleven.

Flere kunder er i de siste årene blitt langt mer bevisst på filterets beskaffenehet, men også i forhold til hvor mye energi som kreves for å drive lufta gjennom, og hvordan dette utvikler seg når filterne har gått en stund, og begynner å inneholde partikler.
- Det er i siste halvdel av levetiden at kvalitetsfilterne viser seg fram, filter skal ikke fort bli tungdrevne, sier Kleven. 

50 % standard
Etter hvert som et filter blir fylt opp av partikler kan nemlig energibehovet stige voldsomt. Et eksempel viser hvor mye energi som trengs: Dersom alle filter i Europa kunne reduseret trykkfallet med 1 mm vannsøyle ville energigevinsten tilsvare 2000 vindmøller, eller innspart CO2 ekvivalenter fra 600 000 personbiler.

Den meste brukte energiratingen er en EU standard som heter Eurovent Energy rating 4/11, den sier at man skal synliggjøre både virkningsgrad og energiklasse, med andre ord både hvor godt filteret renser og hvor mye kilowatt timer filteret spiser i løpet av sin levetid. Her sammenlignes alle filter ved en gitt belastning av støv og energiforbruk over 6000 driftstimer.

- Her kan kundene orientere seg godt på egenhånd, og det er enkelt å se at et filter fort kan kreve langt over tusen kilowattimer i løpet av levetiden. Selv om filteret koster hundre kroner mindre i innkjøp vil det fort kunne kreve opp mot en tusenlapp mer i energi, samt ikke minst i tapt varmeveksling, forklarer Kleven.

Skitner til gjenvinneren også
I år  har det kommet en ny luftfilter standard ved navn NS-EN 779:2012, der aksepterer man at filter i klasse F7 har en minimum virkningsgrad på 35 % ved partikkel størrelsen 0,4um.

- Etter vår oppfatning er dette for lav virksningsgrad. Ett filter som slipper gjennom 65 % av forurensningen gir ikke god nok rensing. Den nedre grense for rensing burde heller ligget på 50% for å beskytte innemiljø og forebygge slitasje på tekniske utstyr og varmevekslere, noe som også medfører ekstra driftskostnader i den andre enden, understreker Kleven.

Erfaring har vist at det ikke skal mye svikt i gjenvinningen til før energiforbruket øker. Et ventilasjonsanlegg på 9000 m3/h på Østlandet som går fra 70% varmegjennvining til 60% får et økt varmebehov (energiforbruk) på 20.000 kWh, som tilsvarer ca. tyve tusen kroner pr år, noe som visualiserer filtereffektens betydning for sluttregningen.