- Jeg ønsker å være en trygg voksenperson for mine elever

- Gjennom mine fem år som kontaktlærer ved skolen, har jeg opplevd at mange av elevene mangler trygge voksne å forholde seg til. De er ikke vant til å bli sett, at noen gir dem ros og en klapp på skulderen. Jeg har derfor valgt å ikke kun være den pedagogiske læreren som følger pensum fra A til Å, men også å gi elevene mine litt mer ballast for å kunne lykkes når de snart skal møte arbeidslivet. Det betinger at de må de være ydmyke, vise respekt og være lærevillige.

- Det nytter ikke å snakke kebab-norsk når du skal kommunisere med en kunde, men jeg har elever som bare kan det miljøet og det språket. Å skulle gjøre hele den endringen på kun ett år, krever at jeg er tilgjengelig for dem også utenfor skoletiden. Jeg har derfor åpnet opp for at jeg skal være vennen, støttekontakten og psykologen til elevene.

Han er tilgjengelig i ulike grupper på sosiale medier, og elevene kan ringe ham fram til klokka 23.00 om de ønsker å ha en å snakke med.

- Jeg får oppriktig vondt i hjertet når jeg ser at elevene ikke har trygge rammer rundt seg. Det er ikke alt de tør å si til mor og far. 

- Sammen har vi konkludert med at vi skal støtte hverandre, med mål om at vi skal bli de beste rørleggerne i Norge. Skal vi klare det, er vi avhengig av å ha gjensidig respekt for hverandre. På den måten har vi klart å bygge en unik, intern klassekultur. Når elevene kommer til timene mine, vet de at det er trygge rammer rundt dem. Jeg håper at jeg blir en person de vil minnes med glede resten av livet sitt. Det krever mye av meg, men jeg har støtte av familien, og jeg har valgt dette yrket for å hjelpe elevene til å lykkes.

Det innebærer også å være ærlig i tilbakemeldingene.  

- Den investeringen jeg har gjort i å bygge et trygt miljø i klassen, er at jeg kan gi direkte beskjed til elevene om det er ting jeg ikke synes er greit uten å få aggresjon tilbake. Elevene vet at de har gjort en feil, og ber heller om unnskyldning enn å forsvare seg. Da har jeg fått den respekten jeg ønsker.

- Resultatet av det vi sammen har fått til, er at alle elevene så langt har fullført trinnet og bestått eksamen med god margin!

Saken fortsetter under bildet:

Mohammed er selv utdannet som rørlegger, og begynte læretiden i daværende Torhaug Gruppen, og sier han stortrivdes både i faget og på jobben.

- Det selskapet har gjort meg til den jeg er i dag. Dessverre ble jeg utsatt for en fallulykke fra et stillas i 2008, noe som resulterte i at jeg måtte gi meg som rørlegger. Men jeg bestemte meg for at det ikke skulle knekke meg.

Jeg endret kurs og meldte meg inn i ett nytt studie, som ble teknisk fagskole.
Etter fagskolen, forsøkte han seg litt i rørbransjen igjen, men kroppen ville ikke henge med.

- Men jeg var fast bestemt på å komme meg videre, og begynte å trene hardere enn noen gang. Jeg valgte også å flytte til Bergen for å ta salgs- service- og sikkerhetsfaget, og returnerte med gode karakterer og tok meg jobb som vekter.

Mohammed har alltid likt å overføre kompetanse til andre, som han fikk praktisert i vektertjenesten. Snart fikk han også en fot innenfor skoleverket. Han forteller:  

- Det startet med at jeg skulle observere elever med enkelte utfordringer i klassen VG1 Bygg- og anleggsteknikk ved Stovner vgs. Da læreren ble sykmeldt i tre uker, fikk jeg muligheten til å gå inn som vikar.

Mohammed snudde det alle opplevde som en problemklasse til motiverte og engasjerte elever. 
- Det resulterte i at skolen tilbød meg jobben som kontaktlærer permanent, og etter tre år ble jeg flyttet over som kontaktlærer for VG2 Rør. Da følte jeg virkelig at jeg var kommet på riktig plass.

Mange av Mohammeds elevene har drømt om å bli rørleggere, men har fått en realitetssjekk når de forstår at det krever stor innsats.  

- Det er ikke så enkelt som mange kanskje hadde trodd, ikke minst i forhold til at det er mye teori i faget. Det er de ikke vant til, derfor er jeg bevisst på å visualisere teorien ved å overføre den til praksis på verkstedet. Vi må repetere teorien både tre og fire ganger for at de skal få et forhold til Rørhåndboka og de ulike normene. Elevene har ikke jobbet på denne måten tidligere, og det er gøy å se på slutten av året at de har kommet seg fra stadium 0 til stadium 7 på en skala fra 0-10.

Før elevene går ut i praksis, gjør han et grundig forarbeid ved å øve masse og utføre rollespill.

- Det er fordi bedriften skal få inntrykk av at her på Stovner har vi faktisk flinke og motiverte elever, uansett hvilken bakgrunn de har. Jeg har også invitert bedrifter hit til skolen og fortalt hvordan vi legger opp undervisningen. Mange har gitt uttrykk for at vi er på et nivå langt over gjennomsnittet. Det er godt å høre! 

Skal elevene få den praksisen de trenger, må de ha tilgang til egnede verktøy og utstyr på skolen. Nettopp det, er en enorm utfordring, forteller Mohammed.

- Jeg skal gjøre alt som står i min makt for å forberede elevene mentalt og at de har tilstrekkelig kompetanse i følge læreplanen. Men skal elevene kunne gå rett ut i bedrifter og jobbe med moderne løsninger og systemer, må vi ha tilgang til materialer. Jeg har et stramt budsjett som skal holde et helt år. Med 16 elever i klassen, blir det lite fornying. Når vi også vet at innkjøpene fra grossistene blir stadig dyrere uten at budsjettet mitt heves, bedrer det ikke akkurat situasjonen.

- I tillegg til dårlig økonomi, har vi ikke hatt så mange bedrifter som har støttet oss med ulike materialer vi har kunnet bruke i undervisningen. Det er veldig synd, da det er stor manko på rørleggere i bransjen. Og bransjen krever at vi sender ut elever som er godt forberedt. Situasjonen gjør at vi i stor grad har vært nødt til å holde oss til loddemetoden. Det er bra å bli gode på det, men samtidig er det flere rørsystemer og metoder jeg gjerne skulle ha undervist i. 

Saken fortsetter under bildet:

Da Mohammed ble kontaktlærer for vg2 rørleggerfaget, dro han til rørbedriftene og lette i avfallskonteinerne deres i håp om å finne kuplinger og rørdeler han kunne bruke.

- Vi bor i verdens beste land, men akkurat når det gjelder hvordan vi former framtidige håndverkere, har Norge masse å gå på. Vi må kunne jobbe med de samme systemene og produktene som vil møte elevene når de skal ut i praksis. Derfor var det rørende at Armaturjonsson kom på banen før jul og tilbød oss masse utstyr og deler innen rørsystemet Sanipex. I tillegg ga Uponor oss litt i 2022. Det er vi svært takknemlige for.

- Men vi ønsker mer. Mitt største ønske er derfor at flere bedriftene hører min bønn og støtter opp under framtidens rørleggere.  Det tar så mye energi av meg å hele tiden å måtte ringe og sende mailer for å tigge produkter.

- Jeg satte meg et ambisiøst mål da jeg startet på VG2 Rør for to år siden, at innen fem år skal Stovner vgs. være en skole som er kjent for sin kvalitet på rørleggerutdanningen og at bedriftene gjerne vil sponse oss. Om jeg ikke får til det, pakker jeg tingene mine og reiser.

- Det må satses mer på yrkesfag både fra myndighetene og bransjen selv, understreker han.