Lekkasjesikring av rørstrekk

Ole Larmerud kommer i dette innlegget med innspill til debatten rundt lekkasjesikring av horisontale rørføringer og som et svar på Øivind Ask sine innspill i egen artikkel på VVSforum. Han påpeker: DiBK har ingen ansatte med fagkunnskap og har måttet støtte seg til Sintef. Når disse to partene nå er uenige i fortolkningene, synes jeg imidlertid at Sintef denne gang må innrømme at dagens pressfittings kan sidestilles med de anbefalte skjøtemetodene i sin egen rapport. 

Innføring av ny Plan og bygningslov med tilhørende forskrifter og veiledninger skapte mye hodebry for oss bransjefolk som var midt oppi det den gang. Blant annet ble kravene til vannskadesikre installasjoner, særlig etter TEK10, vanskelig å forstå og etterkomme i den praktiske virkelighet.

Les også: - VVS-bransjen må bli enige om lekkasjesikring av horisontale rørføringer

For å bøte på dette, lagde jeg den gang utkastet til matrisen som Øivind nevner. Den ble godtatt av DiBK selv om Sintef hadde sine innvendinger. Matrisen har vært et hjelpemiddel, men mangler altså en linje for forståelse av sikring av horisontale rørstrekk.

En løsning på problemet er å ta fram rapport 30 2015 fra Sintef:
«Vannskadesikker montering av vannrør i næringsbygg». Initiativet til rapporten kom fra Vannskadekontoret som mente at vannskadereglene i TEK10 kun var myntet på boligbygg og vanskelig lot seg gjennomføre i nærings- og institusjonsbygg.

Rapporten inneholder mye bra stoff som er verd å sette seg inn i. Konklusjonen var at lekkasjer skyldes skjøtene, ikke selv rørene. 

Solide rørskjøter som gjenging, sveising og lodding var like gode som selve røret:

Presskjøter ble den gang sett på som «lite robuste» på grunn av alle de store vannskadene de forårsaket. Dette førte til at produsentene av pressfittings kom med ulike utforminger av pakningene som førte til at lekkasjer ble oppdaget under tetthetsprøvingen. Et kjempestort fremskritt som gjør at dagens pressfittings må anses å være like robust som de andre «godkjente» skjøtemetodene. 

Siste avsnitt i konklusjonen lyder:
DiBK har ingen ansatte med fagkunnskap og har måttet støtte seg til Sintef. Når disse to partene nå er uenige i fortolkningene, synes jeg imidlertid at Sintef denne gang må innrømme at dagens pressfittings kan sidestilles med de anbefalte skjøtemetodene i sin egen rapport. Etter min mening har vi da kommet et betydelig skritt videre i debatten.

Mitt forslag til nye linjer i matrisen blir da:

«Tilgjengelige og tetthetsprøvde rørstrekk i bygninger med godkjente skjøtemetoder som lodding, gjenging, sveising, klemming og pressing trenger ikke ytterligere lekkasjesikring»

«Rørstrekk i bygninger med andre skjøtemetoder enn de nevnte skal utstyres med automatisk, aktiv lekkasjesikring»

Til slutt vil jeg gjenta min tidligere oppfordring om å følge forskriftskravene i TEK og se bort fra forvirrende fortolkninger i veiledningstekstene. 

Dessuten er det viktig å klarlegge kravene til ansvarsfordeling: Rådgiverne har ansvaret for at prosjektdokumentene følger lover og regler. Rørleggerbedriften skal forholde seg til dette og kun ha ansvar for utførelsen, dersom han ikke oppdager konsekvensgivende mangler.