– Det har vært mye prat, men lite handling

– Status i bransjen er litt som det var for 10-15 år siden. Vi har en del gode løsninger på tegnebrettet for å få bukt med våre problemer, likevel har vi ikke kommet noe særlig videre. I mange år har det vært mye prat, men lite handling. Det er vi nødt til å gjøre noe med, sier Overskeid.

Rørkjøp-mannen representerte FON (Foreningen VVS-organisasjonene Norge) da han var en av foredragsholderne under NOBB-konferansen 2022. Han er tydelig på hva som har vært den største digitaliseringsutfordringen frem til nå.

Lars Overskeid og Øyvind Skarholt på scenen under NOBB-konferansen. De inngikk et veddemål om bransjenummernes eksistens.

– Det er manglende data, noe vi fortsatt har store utfordringer med i vår bransje. Samt at datakvaliteten generelt er for dårlig, forteller Overskeid.

Så hva mener IT-sjefen er veien videre for å ta et betydelig steg på digitaliseringsveien?

– Akkurat nå tenker jeg at vi må legge kruttet på PDT-arbeidet, altså produktdatamaler. Slik at vi vet hvilke egenskaper vi ønsker å ha dokumentert på hvert enkelt produkt og -gruppe. Så må leverandørene fylle ut disse malene og levere dataene ut til bransjen. Hvis vi kan ha fokus på dette i et par år nå, vil bredden og kvaliteten på dataene gå betraktelig opp.

Selv om digitaliseringen i bransjen har gått tregere enn ønsket, er Overskeid forsiktig optimist.

– Jeg ser litt lysere på fremtiden. VVP, produsentene våre, har satt ned ekspertgrupper som jobber med å utvikle PDT-er. Noen er klare i kladdform allerede, og vi kan trolig begynne å teste dette ordentlig i første kvartal neste år, sier han.

Overskeid spår at mye vil skje i løpet av 2023, og håper at man året etter skal være på et nivå hvor man faktisk kan begynne å bygge systemer på den informasjonen som ligger i PDT-ene. Men hvilken rolle ser han for seg at NOBB-VAVVS vil spille i fortsettelsen?

– Der har man jo på en måte laget en egen PDT. Jeg tror imidlertid at når bransjen får jobbet frem en utvidet PDT, på bakgrunn av det arbeidet jeg har pratet om, kan dette egenskapssettet implementeres i NOBB-VAVVS. Noe som da vil medføre økt kvalitet også i databasen.

Og apropos NOBB-VAVVS. Overskeid innrømmer at det er delte meninger i hans bransje – om det er riktig å ha én databaseløsning eller ikke.

– Personlig mener jeg det er sunt å ha konkurranse på hvor man henter dataene og hvordan de flyter. Det gir et kontinuerlig krav om innovasjon, noe som er en god ting. Noen år frem i tid tror jeg NOBB i større grad vil fungere som en programvareleverandør enn en «single source of truth» hvor Byggtjeneste kan skinne med alle de gode produktene de kan bygge oppå dataene de har tilgjengelig, sier Overskeid.

- Det er veldig bra å bli utfordret på det vi tar som selvfølgeligheter, det får oss til å reflektere. Vi tenker ikke enten eller, men både og. »
Øyvind Skarholt - Adm. dir. i Byggtjeneste

Under NOBB-foredraget sitt var IT-sjefen klar på at GTIN-nummer er fremtiden. Ikke som et supplement, men istedenfor bransjenummer.

– Det er veldig bra å bli utfordret på det vi tar som selvfølgeligheter, det får oss til å reflektere. Vi tenker ikke enten eller, men både og. Den beste bekreftelsen på det er å se til dagligvarebransjen. De har tilnærmet 100 % dekning på GTIN på alle produkter og forpakningsnivåer i sin velsmurte verdikjede – men de har fortsatt egen bransjedatabase og bransjenummer som en meget sentral funksjon i sin verdikjede parerer Øyvind Skarholt, administrerende direktør i Byggtjeneste.

– Alle kan få GTIN, men det er ikke sikkert alle er kvalifisert til å få et bransjenummer – altså NRF-/NOBB-nummer. For det vi gjør er å sikre at leverandørene møter gjeldende standarder og bransjekrav. Vi skal være en part som tilrettelegger for å møte de kravene som til enhver tid ligger i bunn, avslutter Skarholt.