- Utfordringer og muligheter i rehabiliteringsprosjekter

Prosjektet omfattet utskifting av tre større systemer, med en samlet luftmengde på rundt 90 000 kubikkmeter i timen, fordelt på fire ventilasjonsanlegg i tre tekniske rom.

– De gamle anleggene ble erstattet med IV Produkts Thermocooler aggregater med integrerte varmepumper. Selv om investeringen kostet noen millioner, var den nedbetalt i løpet av bare fire år. Vi snakker om besparelser på mangehundre tusen kilowattimer årlig. Prosjektet, som ble gjennomført uten støtte fra Enova, demonstrerer at selv uten subsidier kan energieffektivisering være svært lønnsomt. Med en forventet levetid på 20 år for de nye installasjonene, er de langsiktige besparelsene betydelige, sier Petter Aalerud, daglig leder i Proterm.

Proterm AS er en teknisk entreprenør og servicepartner innen ventilasjon og klimakjøling med ekspertise på rådgivning og design, service, vedlikehold og tekniske oppgraderinger. Selskapet er sentralt godkjent med tiltaksklasse 3 for ventilasjon og klimainstallasjoner og for varme- og kuldeinstallasjoiner, og er en F-gass sertifisert bedrift med F-gass sertifiserte ansatte.

For å fullt ut realisere og dokumentere energibesparelser, fremhever Aalerud betydningen av energioppfølgingssystemer (EOS). 

- EOS-systemer gjør det mulig å måle faktiske besparelser, ikke bare teoretiske. Dette er uvurderlig for både kunden og leverandøren for å vurdere effekten av tiltakene og eventuelt gjøre ytterligere justeringer.

– Dessverre er EOS-systemer fortsatt ikke standard i mange bygg, noe som kan gjøre det utfordrende å følge opp og optimalisere energibruken over tid. Jeg oppfordrer byggeiere til å investere i slike systemer, da de gir mulighet for kontinuerlig oppfølging og finjustering av anleggene, sier han.

VVS-anleggene er en stor synder i miljøregnskapet under oppføring av nybygg og rehabilitering, og det er mye å hente av reduksjon i CO2-utslipp ved å gjenbruke infrastruktur og teknikk der det er mulig. 

– Oppmerksomheten rundt ombruk og evnen til å utføre dette på en økonomisk bærekraftig måte er etablert, men det er ofte store utfordringer her også. Til nå har ombruk for ventilasjon sjeldent vært lønnsomt, men vi ser at det er sterke initiativer til å få endret dette. De praktiske utfordringene med demontering, rengjøring, mellomlagring og reinstallering av kanaler har vært en hemsko, og det har vært en nødvendighet at eksisterende anlegg kan gjenbrukes uten demontering, men vi ser at dette er i endring, sier Aalerud. 

For selve aggregatet kan situasjonen være enda mer utfordrende.

– Når du må bytte flere komponenter i et 15-20 år gammelt aggregat, ender kostnaden ofte opp nær prisen for et nytt anlegg, enkelte ganger også over.  Samtidig ender du ofte opp med en svakere helhetlig løsning som er vanskeligere å ha reklamasjonsansvar for, sier han. 

Aalerud forteller at rehabilitering av ventilasjonsanlegg i eksisterende bygg ofte byr på logistiske utfordringer.

– Mange ganger ble det opprinnelige anlegget installert før taket kom på plass, og vi må finne kreative løsninger for å få ut det gamle og inn det nye. En løsning som ofte benyttes er modulbaserte systemer. 

– Vi har et pågående prosjekt på Furuset hvor vi fjerner fem store aggregater, totalt 18 tonn med avfall, og erstatter de med fem nye aggregater som leveres i omtrent 50 moduler. Dette gjør det mulig å transportere delene gjennom standard dører og montere dem på stedet, sier han.

For å sikre at lærdommer fra hvert prosjekt tas med videre, har Proterm implementert systematiske prosesser for erfaringsoverføring. 

– Vi gjennomfører prosjektgjennomganger hvor vi evaluerer hva som gikk bra, hvilke utfordringer vi møtte, og hva vi kan forbedre til neste gang. Vi har også begynt å bygge opp et digitalt erfaringsbibliotek. 

– Dette gjør det enklere for nye medarbeidere å dra nytte av kunnskapen vi har opparbeidet gjennom årene. Målet er at hvert prosjekt skal bli bedre enn det forrige. Energieffektiv ventilasjon representerer en betydelig mulighet for byggeiere til å redusere driftskostnader og miljøpåvirkning. Med riktig planlegging, moderne teknologi, og systematisk erfaringsoverføring, kan selv komplekse rehabiliteringsprosjekter gi imponerende resultater, avslutter Aalerud.