– Ble «hektet» på varmt-vannsberedere som 16-åring

Få, om noen, har så lang erfaring med varmtvannsberedere som Arne, og han humrer godt da han forteller om sin inntreden i denne bransjen som 16-åring.

– Vi hadde flyttet til et nytt hus hvor vi hadde noe tull med berederen. Jeg ble nysgjerrig på hvordan denne tekniske installasjonen virket i håp om å kunne løse problemet, og samlet det jeg kom over av tegninger og teknisk informasjon i en ringperm.

Så ville det seg slik at OSO Hotwaters administrerende direktør Chris Reidar Braathen – sønnen til OSO-gründeren Reidar Frölich Braathen – ville skaffe seg en båt og tok kontakt med den kjente båtkonstruktøren Jan Hermann Linge. Som tilfeldigvis var faren til en av Arnes kompiser.

– Reidar Braathen ville kjøpe en Linge-båt av merket «Gambling» og var i møte med Jan Hermann og hans kone Tuva Linge. Da Tuva fikk vite at Braathen drev med produksjon av beredere, sa hun «da må du jo møte vår sønns venn Arne, for han er så interessert i beredere!» 
– Det resulterte i at jeg  ble invitert hjem til Braathen i Melkeveien 55 i Oslo, og da han så den permen, skjønte han vel at dette var en nerd som hadde litt mer enn vanlig interesse for beredere.

Arne ler igjen av minnene fra en svunnen tid, som resulterte i en 21-årig ansettelse i OSO - og en enda lengre yrkeskarriere som varmtvannsberederspesialist.  

– Dette var på begynnelsen av 1970-tallet, og jeg gikk på den tiden på gymnaset. Deretter ble det ingeniørutdannelse innen jeg startet i jobb hos OSO på Hokksund 1. september 1976. Senere tok jeg også sveiseingeniørutdannelsen – eller  "European Welding Engineer (EWE).

Fra sitt hjem på Bygdø ble det mange mils pendling til og fra Hokksund daglig, forteller han. 
– Jeg slet ut noen Audi-er i løpet av disse årene, kan du si. For ikke å snakke om bompengene det kostet meg i Kjellstadbommen i Lier (Norges første veibom som var i drift fra 1975 til nyttårsaften 2001).

Saken fortsetter under bildet:

Arne startet i jobben hos OSO som ansvarlig for laboratoriedriften og steg raskt i gradene. Snart fikk han også ansvaret for servicedelen, innen han overtok ledelsen av storberederproduksjonen. 

– Jeg ble etter hvert teknisk sjef, og var også til dels ansvarlig for eksportvirksomheten. I tillegg var jeg representant i styret til OSO Hotwater UK og i Canada.

I 1997 gikk yrkesveien videre til Probata AS  - forløperen til Tece Norge AS.  Her ble han i åtte år. 
– Jeg var blitt kjent med Probatas gründer Per Henriksen, som gjerne ønsket meg i selskapet. Der lærte jeg mye om rørsystemer, som var en nyttig kunnskap å ha med videre. 

Det var under tiden i Probata at Arne kom i kontakt med varmtvannsberederprodusenten Høiax sin mangeårige daglige leder Thomas Buskoven, som snart skulle bli hans neste sjef. 

– Thomas lurte på om jeg kunne hjelpe til med produksjonslayouten i bygget deres på Lisleby, der de hadde etablert seg etter nær 40 år i slitne lokaler under Fredrikstadbrua.  Jeg husker forresten det gikk en vits under min tid i OSO om at det hadde regnet inn i fabrikken til Høiax om de ikke hadde hatt Fredrikstadbrua som tak. 

Mer latter. 

– Probata-ledelsen ga tillatelse til at jeg kunne bistå Høiax, som resulterte i at Thomas tilbød meg heltidsjobb. 

Året er blitt 2005, og MetroTherm AB, det danske moderselskapet til Høiax, var blitt kjøpt opp av NIBE Industrier AB to år tidligere. 

– Da oppsto tankene om at Høiax skulle ta steget fra å være en rendyrket berederprodusent til en systemleverandør. Det vil si at vi skulle tilby komplette løsninger for vannbårne varmesystemer, rør-i-rør tappevannssystemer og energiløsninger, og jeg fikk ansvaret for å bygge opp det nye konseptet. 

Som en naturlig del av den utvidede porteføljen, inngikk NIBE varmepumper – som ble brandet med Høiax-navnet. 

– Varmepumpene ble en raskt en stor suksess på det norske markedet, og vi hadde på det meste omlag 25 prosent markedsandel. 

Nedturen ble desto større da varmepumpesortimentet fra NIBE ble overført til søsterselskapene ABK‑Qviller AS. Dette var i forbindelse med at den tyske varmepumpeprodusenten Alpha InnoTec formelt ble en del av NIBE-konsernet i april 2011. Det ble da besluttet at Høiax skulle markedsføre og selge disse varmepumpene i Norge istedenfor Nibe-baserte produkter. 

– Det var en avgjørelse som ble tatt over våre hoder, og som ble en stor nedtur for oss. Alpha InnoTec-pumpene var på det tidspunktet ikke tilpasset norske markedet, og vi opplevde det til tider som vanskelig å samarbeide med den tyske produsenten. I tillegg reagerte mange av kundene, som var veldig fornøyde med NIBE-produktene, negativt. 

– Og da Alpha InnoTec i tillegg kom med en luft-vann-varmepumpe som hadde flere alvorlige feil, ble mange kundeforhold satt i spill. Dette var kunder som benyttet alle våre produkter, men som nå ble skeptiske. Det var litt av bakgrunnen for at vi sluttet å tilby varmepumper i 2022. Sortimenet ble da overtatt av ABK-Qviller og til dels CTC Ferrofil som også er en del av Nibe systemet.

Men bortsett fra det, har de lyktes svært godt som systemleverandør, understreker han. 

– Systemvarene utgjorde en tid nesten 50 prosent av omsetningen til Høiax. Og selv om vi i dag ikke har  varmepumper i porteføljen, selger vi veldig mye beredere og et bredt sortiment komponenter som er knyttet til vannbåren varme. 

Bredden av produkter har gitt dem flere bein å stå på når markedet generelt faller. Det har vært en viktig pilar de siste årene. 

– Når det er laber byggeaktivitet, merkes jo det godt på salget av rørsystemer. Samtidig ser vi at beredersalget er stabilt, fordi berederne gjerne byttes ved rehabiliteringer av bygg eller at man ønsker en mer energieffektiv og smart bereder. I tillegg kom våre Connected-modeller med skyløsning i salg i en tid hvor strømprisene var i ferd med å gå til himmels, som gjorde at vi fikk en enorm drahjelp. Også Enova-støtten til kjøperne bidro til den store etterspørselen, som har holdt seg godt siden. 

Høiax har alltid vært en direkteleverandør til det norske markedet– helt siden etableringen i 1927. Et riktig veivalg, mener Arne. 

– Jeg har erfaring både fra grossistleverandør og direkteleverandør, og min klare oppfatning er at man kommer mye tettere på kundene og markedet når du leverer direkte til rørleggeren. Grossisten er et mellomledd som kan tilby lagerhold og distribusjon, og det er forståelig at mange velger den løsningen. Men for oss i Høiax har nettopp den direkte kundekontakten vært avgjørende i forhold til produktutvikling, informasjonsdeling og kunnskapsoverføring. 

– Du har vært med på en enorm utvikling i VVS-bransjen i din yrkesaktive tid. Hva føler du har vært de store høydepunktene bransjemessig når du tar en kikk i bakspeilet? 

– Det er vanskelig å peke på noe konkret, for det skjer jo en utvikling hele tiden. Jeg husker godt overgangen fra å primært bruke kobber i varmtvannsberedere for husholdninger til rustfritt stål – som krevde en ny og annen teknologi. Det ble en stor omveltning i markedet. 

– Også den oppblomstringen som skjedde fra år 2000 innen vannbåren varme som konkurrent til ren elektrisk oppvarming, var veldig interessant og spennende. Siden har det vært veldig fokus på energifleksible systemer. Høiax sin satsing på vannbåren varme mot VVS-markedet har vært veldig suksessrikt, og som det har vært morsomt å få være en del av. 

Arne hadde sin siste faste arbeidsdag hos Høiax 1. juni, men vil fortsatt være disponibel som konsulent for selskapet.

– Så får vi se hvor stort omfanget blir og hvor lenge jeg holder i gang. Det er jo en del ting som jeg kan som ikke så mange andre kan, som er greit å overføre. Mye av arbeidet kan jeg gjøre hjemmefra, men jeg vil fortsatt vise meg i lokalene innimellom. Det er alltid hyggelig å møte kollegene fysisk.

Han legger ikke skjul på at det er vemodig at en lang yrkesaktive karriere nå fases ut. Men han gleder seg samtidig over å få mer tid til familie og hobbyer. Angående sistnevnte, er det seilbåt og skruing på gamle motorsykler som gjelder.

– Vi har en 42-fot Bavaria seilbåt som jeg kjøpte brukt i Tyskland 2007 – en chartermodell med fire lugarer  som vi er veldig glade i. Den blir bare bedre og bedre for hvert år – litt likt meg selv.

Arne ler godt igjen.

Han viser også fram en skinnende 69-modell motorsykkel Honda. Et klenodium han kjøpte for 900 kroner da han skulle begynne på ingeniørhøyskolen i 1973.

Saken fortsetter under bildet:

– Jeg hadde en Volvo Amazon med en sliten B16-motor som brukte 1,6 liter bensin på mila, uansett hvor pent jeg kjørte. Det hadde jeg ikke lenger råd til. Derfor ble den erstattet av denne motorsykkelen. Jeg betalte 10.000 for å få den lakkert og dobbelt så mye i deler, så nå er den helt strøken!

– I tillegg har jeg hus og hytte som skal ivaretas, og jeg vil gjerne bruke mer tid til å følge opp mine to døtre og to barnebarn. Så jeg skal nok ikke kjede meg!