I takt med skjerping av byggeforskrifter spør mange om fremtidens bygg trenger varme. Leistad mener all erfaring så langt tilsier at svaret er ja.

– Vi må være forsiktig med å definere varmebehovet bort. Det er opplagt at skjerping i byggforskrifter har vært nødvendig for å redusere energiforbruket, men vi ser likevel at det er et oppvarmingsbehov, sier Leistad. Det gjelder behov for varme dusjer og varmt vann i springen.

– I tillegg er det kaldt i Norge på årets kaldeste dag, sier Leistad, som mener det viktige framover blir å finne et godt samspill mellom forskjellig typer energiproduksjon og om de kan levere når behovet er der.
 
Etterspørselen styrer
Leistad signaliserte i et fordrag på Enovakonferansen i forrige uke at mange av de laveste fruktene er plukket og at Enovas oppmerksomhet nå rettes mot videre utvikling. Det sentrale vil være hvordan varmen kan samspille med resten av energisystemet. Det var også tittelen da han holdt innlegg på Enovakonferansen i forrige uke.

I foredraget understreket Enova-direktøren at det er etterspørselen som energisystemet må dimensjoneres etter, siden det er etterspørselen som utløser behov for energiproduksjon og infrastruktur. Det gjelder ikke bare det som skjer i byggene, men også hva som skjer i tjenesteytende sektor.
 
Må tenke energisystem
Det viktige nå, mener Leistad, er at tiltakene som settes inn, lykkes med å redusere belastningen i det overliggende energisystemet.

– Det er der de store miljøkonsekvensene oppstår, det er der vi fortsatt vil ha utslipp, det er der vi kan redusere bruk av kull og gass fra svingproduksjon i Europa– og behovet for nye kraftlinjer for å sikre forsyningssikkerheten, sier han.

For å få det til må samfunnet tenke fleksibilitet i energisystemet.

– Fleksibilitet er tilbake på agendaen. Det har alltid vært med oss, men det har kanskje vært større fokus på energieffektivisering i en periode. Nå kommer forsyningssikkerhet tilbake som viktig når stadig mer av energiforbruket blir elektrisk – transport, IKT, olje- og gassutvinning med mer, sier programdirektøren.
 
Stor verdi i fleksibel infrastruktur
Han påpeker at termisk varme og kjøling kan produseres av ulike kilder – ofte med lavere kvalitet som gir mulighet for en mer sammensatt og robust energiforsyning over tid.

– Fleksible varmesystemer gjør det også mulig å fange opp svingninger både i produksjon og forbruk som skjer på kort sikt. Infrastruktur for varme og fleksible oppvarmingssystemer kan derfor komme til å få stor verdi for det norske energisystemet fremover, fastslår han.

Leistad understreker at vi må passe på at de beste løsningene ikke blir det godes fiende i energiomleggingen.

  – Vi ønsker hele tiden å benytte midlene til gode alternativer og til de som går foran, og til de beste løsningene totalt sett. Det er summen av alle bygg som teller og hvordan de knyttes sammen i et energisystem - ikke bare hva som skjer i hvert enkelt bygg, sa Øyvind Leistad i sitt innlegg.

Kilde:fjernvarme.no