Ruben Skjønhaug tar over som produktsjef for energi og sprinkler i Armaturjonsson

Arne Jeksrud begynte sin yrkeskarriere som rørleggerlærling i 1978, tok deretter svennebrev og senere mesterbrev, og er medlem av Oslo Rørleggerlaug. CV-en røper at han startet hos Larmerud Rørservice etter utdannelsen, før han ble saksbehandler og kontrollør ved vannverket i Ski kommune. Sju og et halvt år senere gikk ferden videre til avdelingslederjobb i Heidenreich. Der ble han i ti år, før det ble nesten ti år som prosjektleder hos Mercur VVS. Vi snakker med andre ord om en «gammel traver» i VVS-bransjen.

Han ble hentet til Armaturjonsson i 2013, som følge av at selskapet hadde overtatt Aquatherm-agenturet fra Tyskland i 2009 og satset stort på sprinkler og Red Pipe-systemer. Senere kom Aquatherm Blue Pipe, som brukes primært på varme- og kjølesystemer.

– Noen år etter fikk vi Sintef-godkjenning på Aquatherm Green Pipe, et rørsystem vi kan bruke på kaldt og varmt forbruksvann. I disse rørsystemene er gjengepartiene laget i messing. I Norge – og mange andre land – er det strenge krav til utlekking av tungmetaller. Det må blandes inn bly i messing for å lage gjenger og for at rørdelene skal være dreibare. I Norge er det krav om svært lavt blyinnhold. Da måtte tyskerne lage en egen legering som vi kunne selge i Norge, og produktet måtte få Sintef-godkjenning. Derfor tok det litt tid å lansere Aquatherm Green i det norske markedet.

En konservativ VVS-bransje bidro også til at det ikke var gjort over natten å få etablert systemet som en naturlig del av rørleggernes hverdag.

– Å bytte et rørsystem de har brukt i mange år til et nytt, tar tid – derfor ble Arjonskolen etablert. Det ble lagt ned mye ressurser i å kurse rørleggerne, noe vi fortsatt gjør. Nå er det Ruben som skal videreføre kursene. Vi har hatt en måneds overlapping, så jeg er trygg på at han vil håndtere dette godt – selv om vi ideelt sett gjerne skulle hatt mer tid sammen. Vi har rukket en tur til Tyskland og knyttet noen kontakter på fabrikken. Det er både pågående og kommende prosjekter han må sette seg inn i, men det vil komme etter hvert. Det er lov å ikke ha svar på alt. Det viktigste er å bruke folkene rundt seg og sørge for at kundene får riktig og dokumentert informasjon – ikke bare det man tror er riktig. Tro skal man gjøre i kirken!

Med det tyske agenturet i boks kom Armaturjonsson inn i et betydelig større marked.

– Ja, alle bygninger har innlagt kaldt og varmt forbruksvann, som utvidet horisonten vår betraktelig. Det var også en stor fordel at både det blå rørsystemet – for tekniske applikasjoner – og kaldt og varmt forbruksvann har felles rørdeler når det gjelder logistikk og lager. Vi snakker om enormt mange deler, men det hadde vært langt mer hvis vi måtte hatt dobbelt sett for forbruksvann og varme- og kjøling.

– Vi har levert til mange små og store prosjekter som har vært interessante å få være med på. Byggeindustrien er vårt primære marked, men vi har også maritime prosjekter som tankskip og oljeplattformer. Rørsystemet er 100 % korrosjonsfritt, og korrosjonsproblematikken er enorm på fartøy i saltvann. I tillegg er vekten avgjørende, da plastrør er betydelig lettere enn stål. Mange fartøy ønsker å være så lette som mulig for å redusere energibehovet. Jo tyngre skipet er, desto mer energi kreves det for å flytte «stålklumpen».

Ettersom skipsverftsindustrien i Norge har blitt kraftig redusert, handler leveransene i hovedsak om fartøy bygget i utlandet, men som får vedlikehold og oppgraderinger mens de ligger til kai her.

– Slitasjen om bord er stor. De har egne osmoseanlegg som omgjør saltvann til ferskvann, og det krever mye rørsystemer. Korrosjonsproblemet er betydelig på metalliske rør, som stadig må repareres.

Selv om potensialet i det maritime markedet er stort, svinger også etterspørselen her – på samme måte som i byggebransjen.

– Ja, alt går i sykluser. Vårt rørsystem brukes typisk på nye anlegg, så når nyanlegg og boligbygging «boomer», merker vi det positivt. Nå har det vært en liten tilbakegang i byggebransjen, og det rammer også oss – selv om vi klarer oss godt takket være vår posisjon i markedet.

I tillegg til å ha sett en produktutvikling i VVS-bransjen, trekker Jeksrud fram et stadig sterkere fokus på bærekraft.

– Vi skal ikke så mange år tilbake før CO2-fotavtrykk ikke var et tema. Nå får vi innpass i flere prosjekter nettopp på grunn av våre bærekraftige produkter. Våre rør har ca. 65 % lavere CO2-fotavtrykk enn metalliske rør. I tillegg kommer utslippene fra smelteverkene som produserer metallrør, hvor det går med enorme mengder energi. Slik sett er energiforbruket til å lage plastrør langt under halvparten av et stålrør.

Armaturjonsson har EPD-er på alle rørsystemene – noe som er stadig mer etterspurt i markedet – og pusher også leverandørene i samme retning.

– Har du ikke EPD på produktet, får du det nesten ikke inn hos grossistene, da dette påvirker byggets CO2-regnskap.

Jeksrud er sikker på at EPD-ene vil bli stadig mer detaljerte i framtiden.

– Tyskerne hadde allerede i 2015 EPD på rørsystemene, men de var langt enklere enn i dag. Nå er de mye mer detaljrike, og utviklingen vil trolig gå helt ned på artikkelnivå. Rådgivere kan da prosjektere med ulike materialer og umiddelbart se det totale CO2-avtrykket for prosjektet. Det er ikke klart i dag, men kanskje om fem år. Det er en enorm jobb å legge inn 17 000 artikler i et slikt system, og mange produkter består av flere materialer, noe som gjør det enda mer komplisert.

Nå overlater han altså roret til Ruben Skjønhaug – en ung og fremadstormende kar fra Drøbak. Skjønhaug gjennomførte læretiden som rørlegger hos Drøbak Rørleggerservice fra 2012–2014. Etter bestått fagprøve jobbet han videre i samme selskap i drøye 12 år – først som rørlegger, deretter som serviceleder og faglig leder.

– Det innebar å håndtere rehabiliteringsprosjekter av ulikt slag, samt ansvar for opplæring av lærlinger. Etter hvert følte jeg behov for nye utfordringer og begynte å kikke på ledige stillinger. Da denne dukket opp hos Armaturjonsson, kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg. Ekstra hyggelig er det at jeg nå jobber sammen med to tidligere kolleger, sier han.

Skjønhaug har samtidig tatt videreutdanning som KEM-ingeniør på Fagskolen i Oslo på deltid gjennom fire år, som han sluttførte i juni i år.

– Et veldig nyttig studium, med stort fokus på tverrfaglighet og hvordan man kan tenke fremtidsrettet. Målet er å gjøre livet enklere for neste generasjon. Da jeg startet på studiene hadde jeg kjæreste og ingen barn, og avsluttet som samboer med tre barn. Så det skjedde litt underveis, sier han og ler.

Med fysiske samlinger i Oslo to dager i uken og annenhver lørdag, legger han ikke skjul på at det var krevende å få kabalen til å gå opp.

– I tillegg tok samboeren bachelorgrad samtidig, og mange lurte på hvordan vi klarte det. Skal jeg være helt ærlig, så vet jeg ikke selv – men vi kom oss gjennom!

Å ta over etter Arne Jeksrud er som å hoppe etter Wirkola, men Skjønhaug er trygg på at han skal lande trygt..

– Jeg har lært masse den måneden jeg har fått her sammen med Arne. Det er fortsatt mye å sette seg inn i, men som Arne sa: Det handler om å bruke folk rundt seg. Vi leverer til mange forskjellige – og også utradisjonelle – prosjekter, som kraftverk og forsvarsindustrien. Det gir mange ulike tekniske utfordringer, så dette vil være en kontinuerlig læreprosess for meg.

Når Jeksrud nå tar steget inn i pensjonistenes rekker, har han slett ikke tenkt å sette seg i godstolen og vente på alderdommen. Tiden skal fylles både med mer tid til familie og sin lidenskap på to hjul.

Saken fortsetter under bildet:

– Motorsykkelinteressen har fulgt meg siden jeg tok «lappen» i 1976, og som jeg siden har hatt enormt mye glede av. Jeg har opplevd mange land fra sykkelsetet, og i november vil jeg plusse Indonesia og Malaysia på listen. Jeg har kjøpt egen sykkel som jeg tar med meg på slike turer. Det er lettere å krysse landegrenser på egen motorsykkel enn om du har leid den. Å overbevise grensevaktene som snakker et fremmed språk om at det er greit å ta med kjøretøyet over grensen selv om det ikke er ditt, er en tidkrevende øvelse, sier han og humrer – og legger til at han eier fire motorsykler til ulik bruk.

– Jeg har alltid likt å reise og oppleve andre kulturer.  Når jeg setter foten på indonesisk jord i høst, blir det mitt 70. land. Og flere skal det bli.

Når han ikke er på farten, venter både hus, hytte, barn og barnebarn.

– Alle årene i VVS-bransjen har gitt meg mange gode venner jeg også vil beholde kontakten med, og jeg vil fortsette å møte i Oslo Rørleggerlaug. Det blir ikke vanskelig å fylle tiden med meningsfullt innhold, sier den spreke pensjonisten. 

Og om han kunne valgt yrkesretning på nytt, er svaret krystallklart:

– Rørlegger!