Onsdag 25. april ble Klimameldingen endelig lansert. Her er de viktigste punktene for byggenæringen:

• Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.
• Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Hva kravnivåene skal ligge på vil defineres på et senere tidspunkt. Beslutningen om kravnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen.
• Etablering av et klimafond på 25 milliarder kr. Regjeringen vil innen 2020 gradvis øke fondskapitalen opp til 50 milliarder kroner. Dette fondet skal styrke Enova og innføre en ny satsing på klimateknologi, rettet mot industrien.
• Styrke Enovas øvrige oppgaver, slik som innsatsen rettet mot over gang fra fossilbasert energibruk til fornybar energi og energieffektivisering, blant annet gjennom å legge til rette for miljøvennlig energiomlegging i husholdningene.
• Staten som byggherre og eiendomsbesitter skal være pådriver i arbeidet med energiomlegging og utfasing av fossile brensler i bygningsmassen.
• Utfasing av oljefyr og annen fossil oppvarming i husholdninger og i grunnlast (fjernvarme og store bygg) innen 2020, gjennom støtte fra Enova. Regjeringen varsler at de vil vurdere å forby installasjon av oljefyr i eksisterende bygg.
• Det er ikke foreslått noen økonomiske virkemidler for å stimulere til energieffektivisering i volummarkedet; dvs til eiere av vanlige bygg og boliger.

Det positivt at Regjeringen har lyttet til BNL med flere og lar Enova beholde ressurser som var planlagt kuttet i inneværende år. Det er også positivt at de vil innføre komponentkrav for eksisterende bygg. Det medfører at også folk som pusser opp uten å ha tanke for energieffektivisering, vil kunne få mer energieffektive bygg.

Regjeringen signaliserer at de vil skjerpe energikravene i TEK til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Dette skal skje etter at nivåene er nærmere definert og etter at man har gjort samfunnsøkonomiske, helsemessige og kompetansemessige konsekvensutredninger. BNL mener dette er en klok tilnærming fra regjeringens side.

BNL er likevel avventede. Det er ikke vist til hvor stor effekt de foreslåtte forskriftsendringene vil få. Meldingen setter ingen mål for hvor mye energi man vil spare i byggsektoren i årene framover. Den har heller ingen økonomiske virkemidler for energieffektivisering av massemarkedet; eksisterende bygg og boliger. Det er her man virkelig kan spare energi. Hele 8 av de 10 TWh Arnstadutvalget mente man kunne spare i byggsektoren i kommende 10-år, må skje i eksisterende bygg.

Det er snart to år siden Arnstadutvalget la frem sitt forslag til en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering. BNL savner en konkret oppfølging av denne, både på målsetnings- og virkemiddelsnivå.
- BNL har tatt til orde for at det etableres en ordning med energisparebevis for å stimulere til energieffektivisering av eksisterende bygg, og vi hadde forventet at klimameldingen bebudet en snarlig utredning av energisparebevis i Norge, sier Rannveig Ravnanger Landet, som håper behandlingen i Stortinget vil føre til dette.

BNL er derfor fremdeles utålmodige, og forventer at Regjeringen følger opp alt i revidert nasjonalbudsjett, i Enovas nye mandat og ikke minst i Stortingsmeldingen om bygningspolitikk som kommer i juni.

Kilde:bnl.no