Takstsjef Lars Angell, Tryg Forsikring, har leder rådet for Vannskadekontoret de siste tre-fire årene, og har vært med mer enn 10 år til sammen. Han understreker at selv om Vannskadekontoret ikke har operert helt optimalt, så har det faktisk vært en reell stigning når det gjelder praktisk nytteverdi.
- Jeg har vært leder i 3-4 år, og har jobbet tett med Lars-Erik Fiskum og har vært med på å endre driften slik at virksomheten nå er mye mer prosjektrettet enn tidligere, kommenterer Lars Angell i Tryg Forsikring. Han legger til at Vannskadekontoret har god nytteverdi som kan bli enda bedre, men vi kunne nok vært bedre på å markedsføre verdien av vannskadekontoret.
Supperåd?
- I løpet av mine første 6 år i VSK møttes vi tre ganger i året, gikk gjennom de sakene som var satt opp. Når det var årsmøte valgte vi leder og gikk gjennom budsjett. Det ble gradvis mer og mer rutine og ikke særlig mye innovasjon. For fire år siden kom det kommentarer fra en av deltagerne, det var nok Gjensidige, om at vi var i ferd med å bli et supperåd. Det sparket i gang en endringsprosess som har gitt resultater.
- Vannskadekontoret har blitt veldig relevant igjen i løpet av de to-tre siste årene, understreker Angell. Han påpeker at uten Lars-Erik Fiskum som propell for Vannskadekontoret, så ville det vært lagt ned for lenge siden.
Fin fremgang
- Den kritikken som ble reist for fire år siden gjorde at vi måtte se nærmere på hva vi egentlig gjør når vi møtes. Som et resultat av dette ble det satt i gang en endringsprosess hvor vi ble langt mer prosjektrettet enn tidligere, forteller Angell.
Et eksempel på dette er fjorårets studentprosjekt, bacheloroppgaven "Kvalitet på rør-i-rør installasjoner i nye bygg" i samarbeid med Høyskolen i Oslo, Institutt for Bygg- og energiteknikk og SINTEF.
I samarbeidets ånd
Angell ser viktige fremtidige oppgaver som naturlig vil falle inn under Vannskadekontorets ansvarsområde. Hvorvidt dette vil skje i regi av Vannskadekontoret eller et nytt Norsk Vannskaderåd, spiller mindre rolle.
- Vi kan ikke løse vannskadeproblematikken hver for oss. Vi står veldig mye sterkere sammen. Dette er viktige tema hvor dialogen må være åpen. La oss snakke mer sammen, vi opplever da også en mye større ydmykhet fra VVS bransjen nå når det gjelder samarbeid.
Viktige utfordringer
- Vi har viktige, konkrete saker på agendaen, blant annet når det gjelder å få våtromsklassifisert kjøkken. Ved å ha våtromskrav på kjøkken vil vi kunne eliminere 80-90 prosent av skadene, mener Angell. Dette er noe vi kan få inn i forskriftene, men det kreves en felles dugnad med målrettet innsats.
Mens kjøkken tidligere gjerne hadde belegg og var adskilt fra stuen, så er det nå svært ofte sammenhengende og dyr parkett i disse rommene.
- Det betyr at selv en liten lekkasje på kjøkkenet kan medføre at skadeomfanget blir flere hundre tusen kroner, påpeker Angell, som mener dette er et eksempel på en typisk sak bransjen kan samarbeide om å finne en løsning. Her kan også forsikringsselskapene gå sammen om å fremme et forslag til lovendring.
Nordisk samarbeid
Vannskadekontoret er i dag i et godt Nordisk samarbeid. Det er 4 representanter fra Norge, fra DIBK, SINTEF, Fagrådet for Våtrom og forsikring. Angell har nettopp kommet inn i arbeidsgruppen.
- Nå planlegger vi seminar som skal være på Island i august 2019. Vi har mye å lære av hverandre på tvers av landegrensene i Norden. I dag består gruppen av 15 personer fra Finland, Danmark, Sverige, Norge og Island.
Håper på ny giv
Lars Angell legger til at Tryg ikke kan ikke drive vannskadearbeid på vegne av hele bransjen. Av forsikringsselskapene er det for 2018 bare Tryg, Sparebank 1 Forsikring og KNIF Forsikring som støtter Vannskadekontoret.
- Jeg håper på en ny giv for Vannskadekontoret eller en vellykket opprettelse av Norsk Vannskaderåd. Vi har felles problemer, vi har et samfunnsansvar, og vi ser hvor problemene ligger. Vannskadekontoret treffer alle bransjeaktørene, myndigheter, forskning, rørbransjen, grossistene. Budsjettet er omkring 1,5 millioner kroner, mens verdiskapingen kan ganges med minst 10, påpeker Angell.
- Jeg har vært leder i 3-4 år, og har jobbet tett med Lars-Erik Fiskum og har vært med på å endre driften slik at virksomheten nå er mye mer prosjektrettet enn tidligere, kommenterer Lars Angell i Tryg Forsikring. Han legger til at Vannskadekontoret har god nytteverdi som kan bli enda bedre, men vi kunne nok vært bedre på å markedsføre verdien av vannskadekontoret.
Supperåd?
- I løpet av mine første 6 år i VSK møttes vi tre ganger i året, gikk gjennom de sakene som var satt opp. Når det var årsmøte valgte vi leder og gikk gjennom budsjett. Det ble gradvis mer og mer rutine og ikke særlig mye innovasjon. For fire år siden kom det kommentarer fra en av deltagerne, det var nok Gjensidige, om at vi var i ferd med å bli et supperåd. Det sparket i gang en endringsprosess som har gitt resultater.
- Vannskadekontoret har blitt veldig relevant igjen i løpet av de to-tre siste årene, understreker Angell. Han påpeker at uten Lars-Erik Fiskum som propell for Vannskadekontoret, så ville det vært lagt ned for lenge siden.
Fin fremgang
- Den kritikken som ble reist for fire år siden gjorde at vi måtte se nærmere på hva vi egentlig gjør når vi møtes. Som et resultat av dette ble det satt i gang en endringsprosess hvor vi ble langt mer prosjektrettet enn tidligere, forteller Angell.
Et eksempel på dette er fjorårets studentprosjekt, bacheloroppgaven "Kvalitet på rør-i-rør installasjoner i nye bygg" i samarbeid med Høyskolen i Oslo, Institutt for Bygg- og energiteknikk og SINTEF.
I samarbeidets ånd
Angell ser viktige fremtidige oppgaver som naturlig vil falle inn under Vannskadekontorets ansvarsområde. Hvorvidt dette vil skje i regi av Vannskadekontoret eller et nytt Norsk Vannskaderåd, spiller mindre rolle.
- Vi kan ikke løse vannskadeproblematikken hver for oss. Vi står veldig mye sterkere sammen. Dette er viktige tema hvor dialogen må være åpen. La oss snakke mer sammen, vi opplever da også en mye større ydmykhet fra VVS bransjen nå når det gjelder samarbeid.
Viktige utfordringer
- Vi har viktige, konkrete saker på agendaen, blant annet når det gjelder å få våtromsklassifisert kjøkken. Ved å ha våtromskrav på kjøkken vil vi kunne eliminere 80-90 prosent av skadene, mener Angell. Dette er noe vi kan få inn i forskriftene, men det kreves en felles dugnad med målrettet innsats.
Mens kjøkken tidligere gjerne hadde belegg og var adskilt fra stuen, så er det nå svært ofte sammenhengende og dyr parkett i disse rommene.
- Det betyr at selv en liten lekkasje på kjøkkenet kan medføre at skadeomfanget blir flere hundre tusen kroner, påpeker Angell, som mener dette er et eksempel på en typisk sak bransjen kan samarbeide om å finne en løsning. Her kan også forsikringsselskapene gå sammen om å fremme et forslag til lovendring.
Nordisk samarbeid
Vannskadekontoret er i dag i et godt Nordisk samarbeid. Det er 4 representanter fra Norge, fra DIBK, SINTEF, Fagrådet for Våtrom og forsikring. Angell har nettopp kommet inn i arbeidsgruppen.
- Nå planlegger vi seminar som skal være på Island i august 2019. Vi har mye å lære av hverandre på tvers av landegrensene i Norden. I dag består gruppen av 15 personer fra Finland, Danmark, Sverige, Norge og Island.
Håper på ny giv
Lars Angell legger til at Tryg ikke kan ikke drive vannskadearbeid på vegne av hele bransjen. Av forsikringsselskapene er det for 2018 bare Tryg, Sparebank 1 Forsikring og KNIF Forsikring som støtter Vannskadekontoret.
- Jeg håper på en ny giv for Vannskadekontoret eller en vellykket opprettelse av Norsk Vannskaderåd. Vi har felles problemer, vi har et samfunnsansvar, og vi ser hvor problemene ligger. Vannskadekontoret treffer alle bransjeaktørene, myndigheter, forskning, rørbransjen, grossistene. Budsjettet er omkring 1,5 millioner kroner, mens verdiskapingen kan ganges med minst 10, påpeker Angell.
