- Vannstoppere koster oss masse ikke-fakturerbart arbeid!

Det sier Rune Svendsgård, daglig leder og prosjektleder i Storm VVS. Han har fulgt med på debatten om vannstoppere lenge, men selv om han har vært enig med de som har vært kritiske til påbudet, har tidligere ikke opplevd det som problematisk i deres egen hverdag. Nå har de imidlertid måttet rykke ut på mange nye installasjoner i leilighetsbygg som har aktualisert problemet. Derfor tar også han bladet fra munnen. 

- Vannstopper-trøbbelet fører til masse ekstra arbeid vi ikke kan ta betalt for. Det gjør det krevende for oss, med vår bemanning, å få arbeidshverdagen til å gå opp. Og da vi langt fra er de eneste som opplever dette på kroppen, ønsker også jeg å formidle dette i håp om at vi til slutt vil bli hørt – og at det resulterer i endringer.  

Svendsgård er tydelig på at fokuset i stedet bør ligge på håndverket.

- Jeg har jo sett disse reklamene hvor det står "Alle seriøse rørleggere har en vannstopper i bilen". Jeg mener jo at det er stikk motsatt; at de som bruker riktige produkter og utfører en ordentlig jobb ikke trenger vannstoppere. Gjør alle det, oppstår det ikke vannlekkasjer. Slik det er i dag, blir bransjen pålagt ting hele tiden for å sikre oss dersom vi gjør en dårlig jobb. Det bidrar absolutt ikke til å ta bransjen framover.

- Og det henger heller ikke på greip at varme- og sprinkleranlegg ikke er omfattet av de samme kravene, selv om risikoen er langt større om det først oppstår en lekkasje. Nei, det her blir veldig rart for oss!

Det som i sin startet med vannstopperen NRL smartstopp for å få ned antall vannskader og som en respons på de nye byggeforskriftene om automatisk lekkasjestoppere. Siden har vannstopperne vært gjenstand for høylytte fagdiskusjoner, både i forhold til nytteverdien og at det er kostnadsdrivende.

- Det har tatt helt av, og det er flere leverandører enn noen gang med sine ulike løsninger som det er vanskelig å holde tritt med. Det er forståelig at sluttbrukere kan få problemer. I tillegg er det et fordyrende ledd. Skal du sette inn en oppvaskmaskin på kjøkkenet ditt, og så må vi montere en vannstopper, som betyr 5000 kroner ekstra for kunden. Noen kan sikkert tenke at det er et lett mersalg, men det er for meg en veldig kortsiktig tenking. Blir det for dyrt, ser kundene etter en annen løsning.

Han henter fram følgende eksempel:
- Sist torsdag ettermiddag kl. 16.45 ringte en fortvilt dame  fordi det pep og ula i vannstopperen som var montert to dager før. Hun klarte ikke å resette den, og jeg satt en time med henne på telefon. Det er tidsbruk jeg ikke kan sende faktura på, og heller ikke kan jeg be henne ringe tilbake i arbeidstiden neste dag.

- Har det blitt bedre?
Svendsgård etterlyser også statistikker på om krav og pålegg virkelig bidrar til å ta faget i riktig retning.

- Jeg har mange ganger stilt spørsmål om det har blitt bedre etter at pålegget med vannstoppere kom, og om det i tilfelle kan dokumenteres. Og ikke minst; hva er årsaken til lekkasjene? Uten å få svar på dette, vet man heller ikke hvor man skal sette inn ressurser for å få bukt med problemet. Dermed blir vi bare gående i villrede og tro og mene ting, i stedet for å vite. Da kommer vi ikke videre.  

Hans klare oppfatning, er at vannstoppere overhode ikke har resultert i noen positive endring, da vannskadene fortsetter å øke.  

- Jeg tror heller det skyldes dårlig utført håndverk. I dag finnes det mange steder forbrukerne kan få kjøpt rimelige rørdeler selv, og det kan sikkert være fristende å prøve seg på å gjøre jobben selv. Eller bruke noen bekjente som «er gode til å skru». Og da det ikke får økonomiske konsekvenser selv om det oppstår vannlekkasjer, vil det heller ikke føre til endring. I stedet blir det bare en del av vannskadestaistikken som rørleggerne får skylden for.  

Storm VVS jobber primært mot prosjektmarkedet, og Svendsgård påpeker at forutsetningene for gode og vannskadesikre VVS-løsninger blir nedprioritert i nye bygg, som også bidrar til at det kan bli tatt noen «snarveier».

- Helt fra arkitektprosjektering må bygget være tegnet det og utformet slik at man begrenser risikoene mest mulig, og gjør det mulig å bygge i tråd med forskriftene. Men ikke sjelden kommer det i konflikt med arealutnyttelsen. I et leilighetskompleks er det ofte sjakter som tekniske føringsveier, men som kan  være svært vrient å komme til og utføre lekkasjesikring. Det er etasjeskillere, det er brannskillere, det er krav til tilkomst osv, som kan være vrient å få til i praksis. Derfor bør man begynne å se på hvordan man prosjekterer, som hensyntar de tekniske fagene i større grad.  

Han trekker fram et pågående prosjekt på verket i Moss, hvor det bygges 72 leiligheter, næringsarealer og parkeringskjeller.

- Der har vi diskutert det ganske heftig opp igjennom prosjekteringsfasen om hvordan dette skal løses. Ofte får vi forståelse for våre argumenter, men ofte er det økonomien som legger premissene for hvilke løsninger som blir valgt. Likevel blir det diskusjoner om hvem som egentlig har ansvaret for den sjakta. Underentreprenører kan fort komme i en skvis.

- Vi er veldig opptatt av å følge regelverket, og det er da diskusjonene gjerne kommer. Eksempelvis om hvordan man skal løse dette med lekkasjesikring. Når man er pålagt å sette inn en vannstopper i alle leiligheter, blir det litt feil oppi hodet mitt.

Svendsgårds drømmesenario er at når man bygger nytt, er det er avsatt plass til et teknisk rom med sluk og membran, der varmtvannsberedere, fordeleskap, gulvvarmeskapet etc. står.

-  Det vil løse mange problemer. Men det er sikkert vrient å få til, ikke minst sett fra arkitekt- og byggherrens side. 

- Hvorfor gjør vi ikke som andre land?
Han påpeker også at det vi driver med her på berget, med krav om vannstoppere, rør-i-rør og lett utskiftbarhet etc. er veldig ulikt det de gjør utenfor våre landegrenser.

- Likevel er det vi som sliter mest med vannskader. Da sier det seg selv at vi bør se mer på hvordan de andre landene praktiserer. I tillegg er det kostbare systemer som drar prisene vesentlig opp.

- Nå er jeg så gammel at jeg har lagt kobberrør i vegger, med t-rør og bend, og da var det jo en tredjedel av rørmengden vi må bruke i dag – uten at det har hjulpet på vannskadestatistikken. Om man ikke følger legganvisningen til rør-i-rør 100%, er heller ikke det vannskadesikkert.

Han understreker samtidig at det er bra at installasjonene skal være utskiftbart uten å måtte gjøre bygningsmessig inngrep.

- Om man må bryte opp et bad, med fliser og membran, så blir det jo store kostnader. Men så er det ikke alltid man klarer det 100% heller, hvis man ikke har følt anvisningen til punkt og prikke. 

Storm VVS ble etablert i 2002, med base i Moss. Bedriften har 15 ansatte og tre lærlinger, og påtar seg alle type oppdrag innen rørleggerfaget, med Østfold, Oslo og Akershus som sitt primære nedslagsfelt.

Svendsgård gleder seg over at pågangen har tatt seg veldig opp de siste månedene. Fra å sende ut permitteringsvarsler på nyåret, ansetter han nå flere.

- Ja, nå har vi et luksusproblem ved at det er nesten for mye å ta i, spesielt innen servicemarkedet. Jeg vil anslå vi har 50-60 telefoner hver dag med ulike henvendelser. Da er det greit å slippe å måtte bruke masse tid med kunder som ikke får restartet en vannstoppventil!