Mener bransjen bruker unødvendig mye ressurser på produktdata

– Vi jobber hovedsakelig med innkjøp, avtaler med leverandører og kompetanseheving for eierne, hvor grunndata spiller en ekstremt viktig rolle. Som tekniske entreprenører leverer vi kompliserte bygg og oppdragsgiverne krever dokumentasjon på alt de kjøper. Siden dette er krevende prosesser jobber vi ofte som rådgivere, som eksempelvis vurderer energieffektivitet til ulike løsninger. Teknisk entreprenører er i økende grad blitt rådgivere, og siden kravene endres fortløpende ønsker eierne at vi ligger foran som veiledere, sier Line Ekroll Dyb, administrerende direktør i Konekta / FON. Hun fortalte om hvordan de jobber med grunndata på Rørdagen 2025.

Eierselskapene har til sammen over 2000 ansatte og en årlig omsetning på over 4,3 mrd. kr. Alle 10 selskapene er organisert og aktive medlemmer i Rørentreprenørene Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Alliansen jobber aktivt med å sikre felles innkjøpsavtaler for eierne og har et nært samarbeid med nøye utvalgte leverandører og grossister. Det krever forståelse av verdien av gode produktdata.

– Bevisstheten rundt produktdata er blitt mye bedre de siste årene og leverandørene forstår hvorfor vi ber om det, men det er fremdeles et sprik mellom hva utbygger forventer og hva vi kan levere. Enkelte utbyggere har Excel-ark med over 14.000 linjer over hva som skal rapporteres, informasjon vi ikke visste noen ville ha for noen år siden. 

– Selv om leverandørene er blitt bedre er forventingene også blitt større, noe som skaper et skille mellom leverandørene. Eksempelvis kan noen av kravene gå tre år tilbake, men slike data finnes ikke hos leverandøren. Til sammen har dette gjort at produktdata er blitt et marked for konsulenter. Selv om bransjen er blitt bedre har gapet mellom hva vi kan leverer og hva utbyggerne krever økt, sier hun.

Ekroll Dyb peker på nye EU-krav til produktdata som et stort usikkerhetsmoment.

– Jeg var nettopp i et møte med en leverandør om OECD-rapportering. Men der er ikke EU enige med seg selv, og da blir det vanskelig for å forholde seg. Usikkerheten runde kravene fra EU er en utfordring for hele bransjen. Samtidig har norske myndigheter et ønske om at vi skal være best i klassen på EU-krav. Situasjonen blir ganske utfordrende når det er uenighet mellom EU-landene.

En annen utfordringen er at grossistene endrer på leverandørenes grunndata og lager ulike versjoner for samme produkt.

– For oss som har valgt å ikke ha egne ressurser som bearbeider grunndata blir det en krevende jobb å avklare kvalitet, og det blir et konkurransefortrinn å ha mange personer som jobber med å berike data. Vi skulle ønske at bransjen ikke måtte bruke så mye tid på noe leverandørene egentlig har ansvaret for.

Hun forteller at leverandørene heller ikke alltid dekker kravene og behovene fra utbyggere. 

– Vi mangler regelverk og retningslinjer for hva leverandørene må dokumentere og hva utbyggerne kan kreve. Her mener vi man bør følge internasjonale standarder, men det er fortsatt slik at produktdata fra Tyskland fornorskes for det norske markedet, uten spesielt god grunn. Vi ønsker derfor å effektivisere hele verdikjeden, og unngå at produktdata endres underveis. Vi må slutte med Excel og bruke PIM-løsninger slik at oppdateringer skjer automatisk på tvers av systemer.

– I dag opplever jeg at det bare er NOBB som har direkte kobling til leverandørene. De fleste grossister og andre aktører driver fortsatt med Excel-filer, sier Ekroll Dyb.

Hun mener den beste løsningen hadde vært om alle produsentene hadde brukt en felles PIM som blir oppdatert og vedlikeholdt. 

– Med en felles PIM ville man kunne få alt av produktdata, sertifiseringer og miljødata på et sted. Da kan alle koble seg på en felles PIM for å hente oppdatert informasjon til enhver tid, og alle satt på samme løsning og versjoner. Vi vet også at det er lurt med tredjepartskontroll av produktdata fra leverandørene. Jeg vet ikke hvem som eventuelt skulle ha den rollen, men kanskje NOBB om de hadde en annen forretningsmodell. Jeg vet ikke helt hvordan en slik ordning bør se ut. 

– Det som er sikkert er at entreprenørene bruker mye tid og penger på ting jeg mener burde være et nullsum-spill i bransjen. Det er ikke kvaliteten på produktdata bransjen skal konkurrere på, avslutter Ekroll Dyb.