Torkild Korsnes mener at byggeaktiviteten er bremset av 3 faktorer som har slått inn samtidig: økte renter, økte byggekostnader, og økte reguleringer og krav. Rentene ser ut til å bli liggende nokså stabilt de nærmeste årene, og en kan vanskelig tenke seg at verken materialer eller lønninger blir billigere fremover. Den faktoren som dermed er lettest å gjøre noe med på kort sikt, er reguleringer og krav. Det ligger jo gode intensjoner bak hver enkelt regulering, men i sum blir det mer enn markedet kan bære. 

Ved inngangen til et nytt år preget av usikkerhet, høyt kostnadsnivå og lavere byggeaktivitet, har VVSforum tatt pulsen på rørbransjen. Flere sentrale aktører deler sine vurderinger av markedssituasjonen, status i egen virksomhet og hvilke utfordringer byggebransjen står overfor, både på kort og lang sikt. Hvordan påvirker dette rørfaget, rekrutteringen og gjennomføringsevnen fremover? Først ut er administrerende direktør Torkild Korsnes i K. Lund AS i Trondheim.

Hvordan har 2025 vært for K.Lund, har dere klart dere uten permitteringer / oppsigelser?

- 2025 illustrerer for vår del ganske tydelig hvordan livet er i prosjektbasert virksomhet. Vi har svært god ordrereserve, men nye prosjekter har ikke oppstart som korresponderer godt med avslutningen av foregående prosjekter. I siste kvartal hadde vi derfor mange ledige rørleggere i prosjektsegmentet. Man har også lavere varekjøp i sluttfasen av prosjekter, og dette preger vår omsetning. Service har vært krevende i flere år, og det gjelder også hos oss. Totalt sett blir dermed omsetningen i 2025 noe lavere enn i 2024, og resultatet blir et par-tre prosent på nederste linje. 

Ut fra rene bedriftsøkonomiske prinsipper burde vi nok ha permittert i siste kvartal, men så lenge vi ikke taper penger totalt sett kan vi som privateid bedrift ta hensyn til de ansatte som eventuelt skulle båret den økonomiske byrden det er å bli permittert. Å gå ned til drøyt 60 % i lønn er ikke enkelt for folk. I tillegg vet vi at vi har mye arbeid foran oss. Så kan man jo fundere litt på om vi ikke burde permittert likevel, for å få frem budskapet til myndighetene som så langt ikke virker å mene at krisen i byggebransjen tilsier bruk av virkemidler som monner. 

Men apropos permitteringer og oppsigelser: Den langsiktige bekymringen for situasjonen vi nå står i er dels at en rekke lærlinger får en reduksjon eller et brudd i sin utdanning, og dels sannsynligheten for at bransjen vil miste mange av de flinke folkene som nå blir permittert eller oppsagt rundt omkring i landet. I et lengre perspektiv skal det bygges mye i Norge, og da kommer vi til å trenge alle fagfolkene vi har – samt trolig enda flere.  

Hvilke utfordringer ser du for deg for rørbransjen i 2026 rundt kostnadsnivået. På Byggekostnadindeksen kommer rørbransjen dårlig ut i forhold de andre tekniske fagene på materialkostnader. Rørleggerarbeid har trukket opp byggekostindeksen, og har økt med 73 % ( blokkleiligheter) hevder utbygger fra januar 2021 til sept. 2025. Hva mener du om det, og hva kan rørbransjen gjøre selv for å ta tak i dette?

- Byggekostnadsindeksen er en samleindeks hvor de ulike fagenes kostnader har ulik utvikling til ulik tid. Jeg kan verken bekrefte eller avkrefte tallet på 73 % for vårt fag, men det er et faktum at kostnadene til materialer har økt kraftig, og lønningene har også økt mye de siste årene. Dette forsøker bransjen alltid å løse med kompetente valg og effektiv drift. Mange av bransjens produkter stammer fra utlandet, og inflasjonen etter covid har vært av global karakter. 

Utbyggere, byggeiere, mener det har skjedd en endring i rammebetingelsene dramatisk, og det må en dugnad til for å få fart på markedet igjen, og ikke minst boligbygging. Prisene på nye boliger har nådd et maksnivå for den vanlige forbruker- Flere i bransjen mener vi må se på forskrifter og regelverk i forhold til å gjøre ting enklere, og billigere. Hva tenker du om det?

- Byggeaktiviteten er bremset av 3 faktorer som har slått inn samtidig: økte renter, økte byggekostnader, og økte reguleringer og krav. Rentene ser ut til å bli liggende nokså stabilt de nærmeste årene, og en kan vanskelig tenke seg at verken materialer eller lønninger blir billigere fremover. Den faktoren som dermed er lettest å gjøre noe med på kort sikt, er reguleringer og krav. Det ligger jo gode intensjoner bak hver enkelt regulering, men i sum blir det mer enn markedet kan bære. Det er også uheldig at det stadig settes fordyrende rekkefølgekrav og ulike former for bidrag til infrastruktur som må bæres av boligkjøperne. Også her er jo den underliggende tanken god, men det var vel Jan P. Syse som i sin tid sa at «Jeg er imot summen av alt jeg er for». 

Etter mitt syn trenger vi generelt å tenke annerledes om vår iver etter å regulere. Hovedmålet fremover må være økt nasjonal konkurransekraft, og reguleringer utgjør et viktig element i denne. 

Hva mener du må til for å få fart på byggebransjen på kort og lang sikt?

- Alle de tre faktorene som har bremset aktiviteten vil ha betydning også fremover. Det jeg synes er verdt å merke seg i tillegg, er at byggebransjen aldri ber om subsidier eller ren støtte. Vi ber bare om å få jobbe videre med å bygge alle de ulike byggene som samfunnet trenger for å kunne fungere, men uten hindringer i veien. Samtidig oppfordrer vi til tiltak som for eksempel rentekompensasjon til kommuner som igangsetter nødvendige vedlikeholdsprosjekter. Slikt arbeid vil jo uansett måtte gjøres før eller senere, og alle vet at utsatt vedlikehold gjerne øker totalkostnaden. Kort sagt er det fortsatt et stort behov for byggearbeid innen både nye og eksisterende bygg – det handler bare om å få det realisert. 

Hvordan ser 2026 ut for K.Lund, og hva blir de viktigste aktivitetene og håndteringen av dagens markedsituasjon.

- Vi har som nevnt en god ordrereserve, og vil få høy aktivitet utover året. Det blir imidlertid mye ventetid for en del prosjektrørleggere hos oss i første kvartal. Innen servicemarkedet må vi gjøre ulike tilpasninger for å få tak i de oppdragene som er det ute. Jeg tror dessverre ikke på noe stort oppsving i markedet på kort sikt, og det blir derfor viktig å fremme kompetanse og kvalitet overfor de kundene som skal gjøre sine valg om leverandør.