Backe vil stagge prisveksten på boligbyggging

De tre tingene Gjelsvik vil utfordre er:

1. Lovmessige krav
2. Entreprenørenes egne tillegg ut fra tolkning av funksjonsbeskrivelser
3. Kundekrav i 2010 som det kanskje ikke lenger er betalingsvilje for 

– Det har vært for lett å legge på i gode tider. Nå må vi snu hver stein, sier Backe-toppen. 

Backe har analysert et konkret boligprosjekt fra 2010 og regnet på hva det ville kostet å bygge det samme i dag. Resultatet er talende: Kvadratmeterprisen har økt med 125 prosent. Det til tross for at prisveksten ellers i samfunnet bare er 50 prosent. For eksempel har drivstoff også steget mer enn det, men 125 prosent siden 2010 er som om dieselen nå skulle ligget på 27 kroner literen. Realiteten er 21.

Lønningene har steget 70 prosent. Når da byggekostnaden øker 125 prosent, vil det si at den lønna som holdt til å kjøpe 65 kvadratmeter i 2010 nå bare er nok til 49. Da bremser boligmarkedet. Hadde snittlønn vokst 125 prosent siden 2010, ville Ola Nordmann nå tjent rundt millionen, ikke drøye 700 000 kroner.

– Vi øker takhøyden stort sett på alle boligprosjekter i dag. Det er jo en positiv verdi for kundene, men er det nødvendig med 2,60 til 2,80 i takhøyde også i små leiligheter, spør Gjelsvik. Han mener renten og kostnadsveksten må dele skylda for at nybygg blir for dyrt, og at vi må ta tak nå for å unngå at nybygg blir for dyrt i mange år. 

– Vi har gjort det for vanskelig, rett og slett, og spesialistene skal inn på alt. Da får du også særinteresser. Summen av alt som har ført oss der vi er, sier Gjelsvik. 

Som vi har omtalt tidligere, mener også arkitektene at ekspertene har blitt for mange. Ariktekten Nicolai Riise i Mad snakker om at opp mot 30 rådgivere kan jobbe med en enkelt bygård. 

Riises diagnose er klar: Regelverk, normer og anbefalinger har vokst i omfang uten at noen systematisk har spurt hva som gir verdi til beboere, driftsøkonomi og samfunn.

Gjelsvik sier til Byggeindustrien at han mener for mange særinteresser har fått vinne fram også i teknisk forskrift.

– Det er en diskusjon om det er absolutte lovmessige krav, eller om vi har større handlingsrom innenfor de gjeldende funksjonskravene, kommenterer Gjelsvik.